Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Historikk - Tungere enn luften
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LUFTENS EROBRING. HISTORIKK
235
Fig. 180. Skjematisk fremstilling av
kreftene som opstår på en enkel drage. R:
lufttrykkets resultant på bæreplanet. S: det
like store og motsatt rettede snortrekk. L:
lufttrykkets opadrettede løftekraft. T:
dragens tyngdekraft (like stor og motsatt
rettet av L). M: luftmotstandens
horisontale komponent. P: snortrekkets horison
tale komponent, «propellkraften», like stor
og motsatt rettet av M.
armledd er gode og hensiktsmessige til sitt allsidige bruk, duer
de ikke til vingens langt fremskredne spesialarbeide. Ja, enn
ikke nutidens teknikk har kunnet frembringe et vingeslagsfly.
Som så ofte ellers måtte mennesket finne sin egen
fremskritts-vei til målet, forskjellig fra den levende naturs.
Et moderne fly er jo en såre enkel innretning. Det består
av et eller to hvelvede bæreplaner av strømlinj eprofil og en
kropp. Presses dette med en viss kraft gjennem luften, vil
det omkring bæreflatene danne sig luftstrømninger hvis
totale virkning gir bæreplanet en opdrift. Denne opdrift er helt
forskjellig fra ballongens.
Ballongenis opdrift kommer
jo av at den er lettere enn
luften, den kalles også
statisk, fordi den optrer selv
om ballongen er i ro. Den
opdrift derimot, som
hever og bærer et fly, kalles
dynamisk, fordi den bare
kan opstå når flyet er i
bevegelse i forhold til -den
omgivende luft. Den
dynamiske opdrift opdaget
menneskene allerede i
tid
enes morgen, det var den samme kraft som fikk
lønnetre-frøene til å seile i langsom og elegant flukt mot jorden
istedenfor å falle hurtig og tungt som ekenøtten, det var den
kraft som fikk australierens bumerang til å gå i sin
merkverdige bane.
Flyets prinsipp i sine enkle, store trekk er kjent fra
gammel tid. Kineserne kunde sikkert sette sine drager til værs
allerede da vi rotet i barbariets mørke her nord, og dette
instruktive kinesiske leketøi blev videreutviklet i Europa. For
å få en drage til å heve sig måtte man ha vind av tilstrekkelig
hastighet, eller man kunde slepe dragen efter sig i en snor fra
en hurtig galopperende hest. Skrittet fra dragen til
flyvemaskinen blev i tanken og på papiret foretatt meget tidlig,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
