Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Moderne fly
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
282
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 232. Trykk- og sugforholdene
under og over en bæreving.
(Sammenlign fig. 234.)
Fig. 233. Skjematisk fremstilling av hvordan
«cirkula-sjonen» opstår omkring et bæreplan ved at luften
strømmer fra trykksiden til sugsiden. Virkningen av
cirkula-sjonen kan sammenlignes med en Flettner-rotor.
(Sammenlign fig. 234.
Ved vannflyvemaskiner settes
motorene heit op på kroppen eller
vingene, undertiden parvis, slik at
to og to propeller arbeider i
samme akselinje.
Moderne fly bygges både av
tre og av metall, begge materialer
har sine fordeler. Det er
brandfaren som særlig har fremmet
bruken av metaller, og da
fremfor alt de lette metallegeringer
som duraluminium. Opgaven vil
jo alltid være å opnå den størst
mulige styrke og holdbarhet ved
minst mulig vekt, og fig. 230 gir
eksempler på hvordan dette
for
søkes opnådd på forskjellig måte. Kroppen bygges ofte av
stålrør og overtrekkes med1 kryssfiner eller av fernisert
seilduk.
Ethvert fly bæres utelukkende av de «dynamiske» krefter
når bæreplanet beveger sig gjennem luften, kraften som
driver flyet frem, kommer fra motordrevne luftskruer eller
propeller, og styringen av flyet skjer fra førersætet ved hjelp av
ratt og styreliner, som fører til høide- og sideror samt til
vingeklaffene. Den hastighet et fly beveger sig med, må
nødvendigvis være
meget stor i forhold
til andre
transportmidlers — mellem
140 og 550 km. i
timen. I motsetning
til luftskibet kan
ikke flyet holde sig
svevende eller stige
med stoppede
motorer. Og det har
ikke lykkes å bygge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
