Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Moderne fly
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LUFTENS EROBRING. MODERNE LUFTFART
283
Fig. 234. Ved cirkulasjonen
omkring et bæreplan opstår
en lignende virkning som
ved Flettner-rotor en (se
bind II, side 174), og
opdriften av et bæreplan kan
beregnes på samme måte
som Magnus-effekten.
Fig. 235. Resultatet av
Lilien-thals forsøk med rette og
krumme planer. Vi ser at ved det
hvelvede plan er forholdet
mellem opdrift og motstand langt
gunstigere enn ved det rette,
enda innfallsvinkelen i begge
+.i 1 fol1 a ar 15 0
et fly som kan holde sig stille i luften eller bevege sig
langsomt fremover og holde høiden.
Når nu vingen beveges fremover, biir lufttrykket på dens
underside større enn trykket på oversiden. Fig. 232 viser
trykkfordelingen som den kan arte sig ved
en almindelig flyvning.
Trykkforskjellene er meget små, bare noen få
tusendels atmosfærer, men det er allikevel
nok til å gi bæreplanet en sterk
opdriftskraft. Bæreplanene bærer ikke
like meget over hele sin lengde. De
bærer dårligst på endene, fordi luften
dér strømmer op og utjevner
trykkforskjellen. Denne opstrømning av luften
på begge ender gir årsak til hvirvler
som betyr tap i virkningsgrad.
Dividerer man et bæreplans totale opdrift
med dens flateinnhold, får man et tall som kalies
flatebelast-ningen. For riktig hurtig krigsfly kan flatebelastningen gå
op i ca. 80 kg. pr. kvm., mens den ved langsomme fly er nede
i 20—25. Den beste flyver blandt fuglene, albatrossen, har
en flatebelastning på sine vinger som går op i 15 kg. pr. kvm.
Allerede Otto Lilienthal bragte på det rene at vingenes
tverrsnittsform har umåtelig meget å si for opdriften. F. eks.
viser det sig at hvelvede flater har langt bedre virkning enn
plane, slik som det er vist ved et av
hans forsøk, fig. 235. Den ving er
naturligvis best, som ved en gitt
hastighet gir størst opdrift og minst
motstand. Det viser sig da at denne
best mulige form er meget avhengig
av hastigheten. Mens hurtigflyvere
helst bør ha smale, skarpe vinger,
kan brede, tykke profiler gi best
virkning for de mere langsomme.
Ved velformede vinger er opdriften
gjerne 12—15 ganger så stor som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
