Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Moderne fly
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LUFTENS EROBRING. MODERNE LUFTFART
287
motordrevne luftskruer, og kunne holde sig svevende på et
bestemt punkt. Det er formodentlig de mange og forgjeves
forsøk på å komme frem til et helikopter som førte til la Ciervas
vellykkede konstruksjon.
Vi skal nu se litt nærmere på den overordentlig viktige
del av et fly som heter propellen. Dens virkning kan
naturligvis sammenlignes med en skibspropell, men det viser sig
at forskjellen mellem luft og vann har gjort at man ikke uten
videre har kunnet overføre erfaringene fra skibspropellen til
luftpropellen.
Fig. 242. Flyprojekt med kontrapropell. Kontrapropeller er også prøvd i
praksis på fly.
Materialet er i regelen av tre, idet propellen fremstilles av
sammenliming av mange lag. Overflaten blir omhyggelig
bearbeidet og polert. Vingeendene viser sig særlig utsatt for å
slites, og de beskyttes derfor ofte med hetter av metall.
Dur-almin er også meget brukt som materiale for propellen. Det
mest brukte vingeantall er to, men ved store ydelser brukes
også propeller med tre og fire vinger. Vingenes tverrsnitt
gjøres likt en flyvings, med den ledende kant butt og med
hvelvet trykkflate. En luftpropell får derved hvad man kalier
«aksialt varierende stigning» (Se side 106.) Ved meget store
og hurtiggående luftpropeller viser det sig at man må forme
også den ledende kant med spist profil, da det ellers opstår
noen slemme svingninger, propellen «hyler». Beregningen av
en luftpropell foregår på den måten, at man tar for sig
utsnitt av vingen i bestemte radier utover og beregner hver
en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
