Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Litt om flyvning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
294
DE STORE OPFINNELSER
sikrere på livet ombord i et fly enn i en almindelig bil.
Fremdeles hender det jo flyveulykker, men disse rammer nesten
bestandig militærflyvere, som jo bruker fly-typer og foretar
manøvrer utenom det vanlige. Den fredelige luftfart er blitt
overmåte sikker, i promille dødsulykker står den likeså
gunstig, om ikke gunstigere, enn andre befordringsmidler.
Også for flyet gjelder det at landingen er det svakeste
punkt. En landmaskin krever, for å kunne lande med hell, en
jevn, stor plass,, og kan flyet nå frem til de store, moderne
flyveplasser, er det naturligvis ingen fare. Der vil man ved
signaler forteile flyveren hvor han helst bør lande, angi
vindens hastighet og retning, og om natten vil mektige lyskastere
og andre lyssignaler rettlede ham. Men utenfor flyveplassen
vil et vanlig fly ofte ha vanskelig for å finne et sted som
egner sig til landing. I et land som Norge vil chancene være
mindre enn små, og derfor vil utvilsomt vannfly ha størst
fordeler i norsk luftfart. De kan jo lande på våre mange
innsjøer og fjorder, om vinteren vil kanskje et understel! av ski,
slik som dette ofte er blitt anvendt, være det gunstigste.
En normal landing foregår slik: I 2—400 meters høide
slår føreren tendingen av, men da lufttrykket mot propellen
fremdeles vil holde den i gang, kan flyveren ved å slå
tendingen på igjen når som helst få motoren til å arbeide.
Flukten avpasses slik at den ender i lav glideflukt mot
vindretningen og med tilstrekkelig fri bane forut. Når flyet bare
er noen få meter over bakken, tippes flyet op med nesen,
innfallsvinkelen øker og hastigheten avtar med den voksende
motstand. Det gjelder her å passe grensen, slik at ikke
innfallsvinkelen blir så stor at maskinen mister opdriften og
faller rett ned. Kunsten består i å ha så liten hastighet på
maskinen som mulig når den tar bakken med understellets
hjul. Disse er anbragt så langt fremme for at ikke maskinen
skal gå på nesen, hvad den alltid vil ha en tilbøielighet til når
marken er bløt, gresset for høit eller hjulene møter annen
større motstand.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
