Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Verdensrummets erobring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
300
DE STORE OPFINNELSER
Verdensrummets erobring.
Fig. 253. På toppen, av fjellet tenker
man sig en kanon som kan utskyte
sine kuler med meget store
hastigheter i horisontal retning, d. v. s.
langs tangenten til jordoverflaten.
Bane a svarer til en hastighet av 11,5
km. pr. sek. Kulen kommer aldri
tilbake til jorden. Bane b: Hastighet 8
km. pr. sek., kulen vil gå omkring
jorden og treffe kanonen bakfra,
eller fortsette å kretse om jorden i det
uendelige. Bane c og d: hastigheten
er mindre enn 8 km. pr. sek., og
kulen faller snart ned på jorden
igjen.
Vi har nu forsøkt å forteile om hvordan luftens erobring
i løpet av en menneskealder er blitt til et faktum. Men
utenfor lufthavet brer verdensrummet sig, og mennesketanken har
enn ikke veket tilbake for den svimlende tanke å erobre også
dette! Her finnes intet forbillede i den organiske verden, ennu
kjenner vi ikke til noe levende vesen som har kunnet ferdes
utenfor vår atmosfæres lune
dekke. Hvis man da ikke
skulde regne de mikroceller som,
ifølge enkelte forskeres mening,
gjennomfarer verdensrummet
sammen: med annet kosmisk støv
og bringer livskimer fra den ene
klode til den annen.
Vi må straks være klar over,
at utenfor atmosfæren duer ikke
de midler vi bruker til å ferdes
i lufthavet. Enten våre
luftfar-tøier er lettere eller tungere enn
luften, så er det dog den som
bærer dem og danner
grunnbetingelsen for deres flukt.
Finnes det da noe middel til å drive
et legeme frem i lufttomt rum?
Ja! Fra vår daglige erfaring
kjenner vi to måter. En kaste- og fallbevegeise kan foregå i
lufttomt rum, det har vi uomstøtelige beviser for. Månens
kretsing om jorden er et stadig fortsatt «fall», jordens egen
bevegelse om solen er det samme. Kunde vi derfor med et
rumfartøi komme utenfor vår ’klodes tiltrekning så meget at
vi ikke blev tvunget til å falle ned på den igjen, men kunde
falle omkring den, kunde vi fortsette å kretse omkring jorden
i årtusener uten å forbruke energi, fordi verdensrummet ikke
byr på motstand — iallfall ikke så stor at den kan måles.
En kanonkule som blev utskutt med tilstrekkelig stor hastig-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
