Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Luftens erobring - Verdensrummets erobring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LUFTENS EROBRING. MODERNE LUFTFART
301
Fig. 254. Utkast til
verdensrums-skib av
den tyske professor
Oberth. Den nederste
lukkede delen er en
alkoholrakett, som
kastes av så snart
dens brennstoff er
op-brukt. Den øverste,
åpne del er en
knall-gassart. I spissen av
raketten finnes
førerkahytten.
het, vilde således kunne bringes til å kretse omkring jorden,
eller endog forlate jorden for alltid og finne sig et annet
himmellegeme å falle på eller omkring. Fig. 253 illustrerer dette
forhold.
Et rumfartøi må betraktes som et hvilket som helst annet
himmellegeme, underkastet de samme lover. Når det nærmer
sig et annet himmellegeme, kan det optre tre hovedtilfelle:
1. Fartøiet faller ned på himmellegemet. 2.
Vil begynne å kretse om det i all evighet. 3.
Farer omkring himmellegemet og
forsvinner ut i verdensrummet igjen.
Astronomene kan fortelle oss om nok av eksempler
på disse tre tilfelle, meteorer faller daglig i
stort antall ned på jorden, planetene kretser
om solen i det uendelige og kometene
forsvinner undertiden langs baner som aldri vil
føre tilbake til vårt solsystem. Var det
derfor mulig for føreren av et rumfartøi å
komme så langt utenfor jorden at han kunde gis
valget mellem disse tre muligheter, var det
intet i veien for at han ved å bruke meget
lite energi kunde la fartøiet falle i en
hvilken som helst valgt gr avitas jonsbane. En
ferd omkring planeten Mars behøvde ikke
koste ham mer energi enn det skal til for å
kjøre et tog fra Trondhjem til Oslo — ja,
antagelig mindre.
Men hvordan skulde man bære sig at med å komme
utenfor jorden ? Ett svar er gitt på dette spørsmål, og det ikke av
løse fantaster, men av nøkterne videnskapsmenn: Ved hjelp
av rakettprinsippet!
En rakett er et legeme som har et forråd av kjemisk energi
med sig. Når denne kjemiske energi utløses, sendes en stråle
av massepartikler ut gjennem en tut, og ifølge mekanikkens
grunnlover vil da legemet måtte bevege sig den motsatte vei.
(Se bind II, side 14 o. fl.) Sålenge oplaget av energi ikke er
uttømt, vil altså legemet kunne bevege sig, f. eks. utover fra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
