Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektrisiteten som budbringer - Elektriske svingninger (radio)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTRISITETEN SOM BUDBRINGER. TELEGRAFI OG TELEFONI 31»
at det opstår tog av bølgeringer som vider sig ut fra
be-røringsstedet som centrum. Men en annen sak var det at
hverken. Maxwell eller noen av hans samtidige fant noe
middel til å frembringe disse bølger av passende styrke og
dimensjoner, så at det var mulig å få målt deres lengde og
undersøkt deres egenskaper.
Men den unge tyske fysiker Heinrich Hertz løste opgaven
i årene 1888—89. Det lyktes ham å konstruere en avsender
som kunde avgi elektriske bølger med lengde av 5 til 10 meter
— altså hvad vi i dagens radiojargong vilde kalle en utpreget
kortbølgesender. Det
lyktes ham ennvidere å
bygge en mottager ved hvis
hjelp han kunde få
undersøkt bølgenes egenskaper
innenfor veggene av sitt
laboratorium. De viste sig
å ha alile de egenskaper
som forutsatt i Maxwells
teori. Fysikken var
revolusjonert.*)
Fig. 266 viser Hertz’s avsender skjematisk. Ledningene
fra en Ruhmkorffs induktor, hvor primærstrømmen i hurtig
rekkefølge blev avbrutt og sluttet, førte til to små metallkuler.
Metallkulene står i forbindelse med to store metallplater, hvis
kapasitet er nøie avpasset. Mellem de to kuler vil der da opstå
svingende eller oscillerende gnister, og omkring deres baner
opstår ringer av kraftlinjer som forplanter sig ut i rummet
med lysets ’hastighet — elektromagnetiske ’bølger. De
svingende gnisters natur kan lettest forklares ved å tenke sig
følgende: Med det samme en gnist springer over fra den ene
kulen til den andre, tar den med sig en så stor
elektrisitets-mengde at spenningen mellem de to kuler ikke alene blir
utjevnet, men det blir nu et overskudd i motsatt retning, og det
Fig.266. Skjematisk fremstilling av Hertz’s
avsender for korte elektromagnetiske bølger.
*) T. Bjerknes: Den trådløse telegrafs og telefons forhistorie.
«Sam
tiden» 1926.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
