Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektrisiteten som budbringer - Elektriske svingninger (radio)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
320
DE STORE OPFINNELSER
Fig. 267. Kohærer innskutt i strømkretsen mellem
elektrisk batteri og klokke. Når kohæreren trelfes av
elektriske bølger, biir den ledende, og klokken ringer.
kommer en gnistutladning i motsatt retning. Også denne tar
«formeget» med, så at elektrisiteten ved gnistutladningene så
å si «skvulper» over fra kule til kule og tilbake igjen. Dette
vil foregå desto hurtigere jo mindre platenes elektriske
kapasitet er. Da Hertz-apparatet var utstyrt med så liten
kapasitet i «svingekretsen», fikk han også korte bølger. Gikk det
f. eks. 30 millioner gnister mellem kulene i hvert sekund og
vi husker at lysets hastighet er 30 000’ 000 000 cm. i sekundet,
vil hver bølges lengde bli 10 meter.
Apparatet Hertz brukte til å påvise de elektriske bølger,
var mer enn enkelt. Det bestod simpelthen av en metallring
som ikke gikk helt
sammen, men var
delt ved et gnistgap
mellem to små
kuler. Ved å
dimensjonere ringen på
en passende måte
kunde der i den
opstå elektriske
svingninger av samme
svingetid som i
avsenderens svinge-krets, såkalt
elek
trisk resonans, og når han holdt ringen i nærheten av
avsenderen, kunde Hertz se små gnister mellem ringens gnistgap.
En tid var professor Hertz’s eneste elev nordmannen
Vilhelm Bjerknes, og da Hertz blev voldsomt angrepet av
videnskapsmenn som tvilte på at det hang riktig sammen med den
elektriske resonans, fikk Bjerknes i opdrag å prøve
resultat-enes riktighet, en opgave han løste med glans. Senere fant
også Bjerknes de matematiske lover for resonansens
«skarphet», formler som fikk den største betydning for den
praktiske utregning av elektriske svingekretser. Men Hertz døde
i 1894 uten å ha oplevd hvad hans opdagelse skulde føre til;
både han og Bjerknes har delt skjebne med utallige andre
vi-deniskapsmenn; deres opdagelser har satt opfinnere på sporet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
