Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektrisiteten som budbringer - Elektriske svingninger (radio)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTRISITETEN SOM BUDBRINGER. TELEGRAFI OG TELEFONI 321
til praktiske anvendelser uten at de selv høstet noen
økonomisk fordel av dem.
I 1892 fremkom en meget følsommere mottager enn
Hertz’s, nemlig franskmannen Bandys kohærer. I sin enkleste
form består den bare av et glassrør, hvor det mellem to
metallstykker er pakket pulver av kull eller metall. Nu viste det
sig det eiendommelige fenomen at elektrisk strøm fra et
batteri ikke vilde gå gjennem pulveret undtagen når det blev
utsatt for elektriske svingninger. Blev metallstykkene satt i
ledende forbindelse gjennem et batteri og en elektrisk klokke,
vilde derfor klokken ringe hver gang kohæreren mottok
elektriske bølger fra en eller annen avsender.
Året 1895 er et merkeår i den trådløse overførings historie,
vi kan si at det var da den gikk over fra å være videnskapelige
laboratorieeksperimenter til ingeniørmessige, tekniske forsøk.
Mannen som voldte dette omslag, var italieneren Guglielmo
Marconi, som nu efter årelange studier av de nye fenomener
ved universitetet i Bologna begynte å drive selvstendige
forsøk med å bruke Hertz’s elektromagnetiske bølger til
telegrafering. Han var den nye tids mann, den videnskapelig
utdannede og den videnskapelig arbeidende opfinner. Til å
begynne med gjentok han forsøkene med kohærerne like ved
avsenderen, så prøvde han sig frem med å flytte den lenger og
lenger bort. Det viste sig at han fikk øket rekkevidde ved å
erstatte den ene av Hertz’s metallplater med en ledning som
blev ført rett op i luften (antenne) og den andre med en
jord-plate. Den samme anordning brukte han ved mottageren; fra
kohærerens poler førte han også ledninger til antenne og jord.
Efter hvert kom han frem til en anordning som er vist
skjematisk på fig. 268. Når man trykker ned nøkkelen på
av-senderstasjonen, sendes strømmen fra et galvanisk batteri
gjennem induktorens primærvikling. Til å slutte å avbryte
primærstrømmen brukes en anordning som efter opfinneren
kalles en Wagnerhammer, og hvis prinsipp er brukt utallige
steder i elektrisk svakstrømteknikk, f. eks. i elektriske
ringeklokker. Når strømmen går gjennem induktorens jernkjerne,
trekkes magnetisk hammerens anker mot den, men dette gjør
21 — De ßtore opfinnelser III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
