Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektrisiteten som budbringer - Moderne radioteknikk - Amatørenes kortbølgesendere - Skibsstasjoner og peileinnretninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
380
DE STORE OPFINNELSER
at de vil være helt umerkelige. Men efter hvert som bølgene
passerer denne sin største utstrekning, vil de atter begynne
å trekke sig sammen, og ved antipoden, på den andre siden av
jorden, vil de atter koncentrere sig om et punkt, og der vilde
man altså få et kraftig skvulp, hvis intet av energien var gått
tapt i vannet. Fra antipodepunktet vil bølgene atter bre sig
utover, inntil de kommer tilbake til utgangspunktet. På samme
måte er det med radiobølgene. De lager «efterskvulp» på
antipoden, og like efter på utgangsstedet. Bølgene tar bare yi4
sekund på å nå antipoden og V7 sekund på å komme tilbake
til avsenderen. Dette er blitt konstatert omigjen og omigjen.
Skib sstas joner og peileinnretninger.
Intetsteds har radio hatt en mere selvinnlysende betydning
enn som middel til å sette et skib i forbindelse med andre skib
og stasjoner i land. Det har bl. a. øket skibets sikkerhet som
passasjerbefordrer umåtelig. I våre dager kan det neppe
tenkes et skib i Atlanterhavet som ikke skulde få tilkalt hjelp
på en times tid. Og nødsignalet har en merkverdig virkning.
Ifølge de internasjonale overenskomster skal enhver annen
radiokorrespondanse ophøre så snart man hører et nødsignal,
og det må være stille til saken er bragt på det rene. Et
«SOS» får lurvelevenet på 600 m. (skibsstasjonenes
bølgeområde) til å forsvinne på få sekunder. Et nødsignal gjentas
straks av de store kyststasjoner, og det varer sjelden mere
enn et halvt minutt før alt er stille og alle lytter efter det
fjerne nødrop. (SOS er ikke en forkortning av «Save our
souls» eller noe slikt. Signalet er valgt fordi det i morse er så
karakteristisk, lett å sende og lett å motta: ...–––-< .. .>
På mindre skib kan man ikke holde vakt døgnet rundt i
radiotelegrafrummet, og det kan derfor hende at et nødsignal
kan gå hus forbi, enda kanskje vedkommende skib er nærmest
ved ulykkesstedet. I våre dager er derfor mange skib utstyrt
med automatiske anropsapparater som får en klokke til å
ringe så snart nødsignalet kommer. Til dette bruk egnet ikke
SOS sig, fordi signalet kan sendes i andre forbindelser, f-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
