Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Elektrisiteten som budbringer - Moderne radioteknikk - Skibsstasjoner og peileinnretninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ELEKTRISITETEN SOM BUDBRINGER. MODERNE RADIOTEKNIKK
Fig. 327. Radiostasjonen ombord i «Graf
Zeppelin». I midten, øverst, en 50 watt
Telefunken kortbølgesender. I midten,
nederst : kortbølgemottageren. Til høire:
peilemottageren.
eks. «Namsos», og fordi det kan sendes med forskjellig fart
og kraft. Man ihar derfor ordnet disse apparatene slik at de
virker for en serie prikker som sendes med en viss hastighet
ved hjelp av et automatisk apparat. Det er da også
mottager-apparater som reagerer for disse prikkene, og som vil gi
varsel, selv om ingen er til stede i telegraf rummet.
Den viktigste siide av maritim radio er allikevel
forbindelsen med land. På de store atlanterhavsdampere har denne
korrespondanse fått et slikt omfang at man må bruke
moderne automatiske hurtigsendere. Til dette bruk har de store
skib udempede sendere som
arbeider på bølgelengder av
1800 til 2100 meter, ved siden
av den sedvanlige gnistsender
på 600 meter. Det er også
bygget rørsendere for
skibs-telefoni, enkle, kompakte
apparater med stor rekkevidde.
Så har vi peilestasjonene,
som nu med stor pålitelighet
kan bestemme et skibs
posisjon når det nærmer sig
kysten. Endel skib er også
ut
styrt med egne peileapparater. Når vi så nevner stormvarsler,
tidssignaler og alle slags telegrammer angående forhold som
angår navigasjonen, ordrer fra rederen o. s. v., så har vi med
det meste av det som gjør sjømannens liv sikrere og
behageligere ved radioens hjelp.
Selv om nytten av radio for skibsfarten var åpenbar, blev
det dog ført en hissig kamp mot den både fra skippere og
redere. For å gi et litt mere levende inntrykk av radioens
seiersgang ombord skal vi fortelle et lite eksempel fra
virkeligheten: Ombord i Hapag-båten «Bliicher» blev det i 1906
installert et radioanlegg av aller tarveligste slags — iallfall
efter nutidens begreper. Det såkalte «long distance-room» var
innbygget nøiaktig midtskibs, var uten tilførsel av luft og
uten lys, koøier blev satt inn langt senere. Vegger, gulv og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
