Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Landmåling - Den økonomiske opmåling - Teodolitten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30
De store opfinnelser.
Fig. 33. En repetisjonsteodolitt, bygget
av Gundersen og Løken, Oslo.
dæter har derfor utarbeidet systemer for observeringen, hvorved
alle vinkler blir avlest minst to ganger og innstilling foretatt på en
slik måte og i en slik
rekkefølge, at feilene skulde
op-heves. Man får en middelverdi
som skulde være korrekt
innenfor en bestemt jeilgrense, som
lar sig beregne. Det er skapt
en hel gren innenfor
matematikken, jeillæren, for å gjøre
disse observasjonsfeil så små
som mulig, og alltid å ha
oversikt over hvor store feilene
overhodet kan bli. Dessuten
har praksis, sammen med
teoretiske betraktninger, utviklet
bestemte regler og metoder,
som alle
landmålingsinstrumenter undersøkes og
korrigeres efter, hver gang man har
flyttet på dem, eller det har
inntrådt noe som helst annet
som kan tenkes å ha
innflytelse på avlesningene.
Som nevnt kalles en
teodolitt som er forsynt med
trådkors for distansemåling, for
et tachymeter, hvilket direkte
oversatt betyr ,,hurtigmåler”.
Tachymetermåling har i moderne tid næsten helt og holdent
fortrengt målebordsmetoden. En meget stor fordel ved
tachy-metreringen er at man får retningene angitt i tall, i vinkelmål,
mens man på målebordet får dem som optegnede linjer.
For å slippe å beregne den reduserte avstand og høideforskjellen
ved tachymetermàlinger er det konstruert instrumenter hvor det
går an å lese disse ting av direkte. Det mest brukte av disse er
Wagner-Fennals projeksjonstachymeter (fig. 34).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
