Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Landmåling - Den økonomiske opmåling - Horisontalmålinger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
32
De store opfinnelser.
Horisontalmålinger.
Ved opmåling av et
ter-rengområde er det
utarbeidet flere forskjellige
metoder, alt efter opmålingens
art og den nøiaktighet som
kreves. Før selve
kartleg-ningen begynner, rusler
landmåleren omkring i
terrenget og planlegger
hvilke metoder han med
størst fordel skal bruke.
Derefter legges en plan for arbeidet, og hovedpunkter og
hovedlinjer fastsettes. Er arealet som skal måles op, lite, kan man
klare sig med meget enkle midler, et målebånd, stikkstenger og et
rettvinkelapparat er ofte fullt tilstrekkelig. Man stikker alltid de
nødvendige rette linjer og punkter ut i terrenget og måler fra dem.
Hvis selve området er utilgjengelig, som f. eks. et tjern, legger man
en mangekant av rette linjer omkring og måler inn til breddene.
Når det dreier sig om større arealer, må man bruke målebord eller
tachymeter. En hyppig anvendt metode er basismetoden eller
triangulering, hvis prinsipp er antydet på fig. 37. Ved direkte
utstikning og opmåling bestemmes en rett linje A-B, og ut fra den
bestemmes alle de andre
punkter ved vinkelmåling,
triangulering, idet man
måler to eller oftest alle tre
vinkler i hvert triangel.
Ved målebordsmetoden
op-linjeres triangelens sider
ved innstillingen.
Ellers anvendes også
koordinatmetoden (se side 13)
i forskjellige
kombinasjoner. Ved hjelp av teodolitt
og målebånd legger man
Fig. 37. Trianguleringsskjema A—B er basis.
Fig. 36. Opmåling av et tjern.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
