Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Landmåling - Den geografiske opmåling - Jordens form og størrelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Landmåling. Den geografiske opmåling.
37
Den geografiske opmåling.
Jordens form og størrelse.
Fig. 44. Jakobsstaven og astrolaben;
gamle instrumenter til à måle solhøjden
med.
Jorden er meget nær en rotasjonselhpsoide, et legeme som
fremkommer når man tenker sig at en ellipse dreier sig om en av aksene
— i dette tilfelle den korte akse gjennem polene. Vi har allerede
i første bind fortalt om hvorledes den rent umiddelbare
sanseopfat-ning av verdensbilledet — at jorden var en flat skive — efterhånden
svant for sannhetens erkjennelse. Allerede Platon og Aristoteles
gikk ut fra, av rent
estetisk-filosofiske grunner, at jorden
var kuleformet, og i det 3.
århundre f. Kr. treffer vi
den første mann som stilte
sig den opgave å bestemme
jordens størrelse,
Erastosthe-nes. Han gikk ut fra at
jorden var en kule. Kunde han
nu måle vinkelen mellem
lodd-snorens retning på to steder
som lå noenlunde langt fra
hverandre og i kjent
avstand, kunde han dermed
også måle jordens omkrets,
for vinkelen måtte stå i
samme forhold til en hel
omdreining, 360°, som den målte
avstand til omkretsen. Han
bestemte breddeforskjellen
mellem Aleksandria, sin
hjemby, og Syene ved å måle
solens høide ved
sommersolhverv på det første sted,
samtidig står den midt i senit
i Syene. Breddeforskjellen
fant han da representerte en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
