Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordbrukets teknikk - Kunstgjødsel - Salpeter (kvelstoffgjødning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jordbrukets teknikk. Kunstgjødsel.
89
nyttet av Madame Lefebre i Paris. Men i de dager kunde det ikke
skaffes nok av tilstrekkelig billig energi. Først efter at dette problem
var løst, kunde man tenke på fabrikkmessig produksjon av salpeter.
Pionérene her var amerikaneren Bradley og Lovejoi, som i 1902
oprettet en forsøksfabrikk ved Niagarafossen. Disse lot en elek-
Fig. 115. Det indre av Birkeland-Eydes flammeovn.
Polene (elektrodene) er to bøide kobberrør, som det strømmer
vann gjennem for at de ikke skal brenne op.
trisk vekselstrøm med 8—10 000 volt spenning slå over mellem en
rekke platinapoler i to motsatt roterende tromler. Man fikk ganske
godt utbytte av salpetersyre, men apparatet var for komplisert og
kunde bare opta forholdsvis små energimengder. Det skulde bli
nordmennene Kristian Birkeland og Sam Eyde som løste
problemet praktisk og økonomisk, så å si efter Priestleys metode: en
kraftig høispent elektrisk strøm (5000 volt) slår over fra pol til pol,
og ved varmen som derved opstår (3000° C.), oksyderer luftens
kvelstoff. Birkeland-Eydes store nyhet var at de lot lysbuen mel-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
