Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordbrukets teknikk - Kunstgjødsel - Kalisalter - Salpeter (kvelstoffgjødning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
88
De store opfinnelser.
støvform under brenningen på fabrikken. Kalistøvet biir samlet ved
hjelp av elektrisitet.
Feldspat, som vi har evig nok av i østlandsfjellene våre, har 10—
14 % kali der ved forvitring biir fri plantenæring. Finmaling
påskynder forvitringen, men ikke raskt nok til at formaling lønner
sig. En annen sak er det kanskje med glimmer, som vel bare har
8—11 % kali, men avgir dette under forvitringen optil 200 ganger
raskere enn feldspat. Ved formaling av glimmer, som
vestkyst-fjellene helt op til Ishavet er meget rike på, kan vi kanskje få et
utmerket jordforbedringsmiddel.
Salpeter (kvelstoffgjødning).
Chilisalpeter. Oppe i Andesfjellene, 1000—1600 m. o. h., i staten
Chili finnes jordlag som er meget rikt på et mineral der på spansk
heter Caliche (kalitsje, rasalpeter). I tidligere jordperioder lå
grunnen nede ved havet, som skyllet svære masser av tang op i laguner,
hvor den råtnet og omsatte sig til salpeter — tror man. Og i 1810—
12 begynte de å oprette salpeterkokerier der nede. Det blev en
svær bedrift, som like til Norgesalpeterproduksjonen begynte
dekket praktisk talt hele verdensbehovet av natronsalpeter. Enkeltesmå
forekomster i Egypten har aldri spilt noen nevneverdig rolle, men
de var kjent og blev drevet alt i faraonenes dager. Omkring 1835
kom den første chilisalpeterlast til Europa, hvor importen lenge
bare var til industrielt bruk. Til Norge kom chilisalpeteret først
henved slutten av 1870-årene.
Kalitsjen blir bergverksmessig utvunnet med sprengkrutt og lutet
ut i varmtvannsbeholdere, hvorfra den mettede opløsning biir ledet
inn i krystallisasjonskasser. Her avkjøles den til 17—20 °, hvorunder
salpeteret utkrystalliserer. Som biprodukt fremkommer jod. Regn
faller næsten aldri i kalitsjestrøket, så vannet må transporteres
dit op.
Norgesalpeter. Alt surstoffets opdager, den engelske prest Priestley,
fant i 1748 at når elektriske gnister slår over fra pol til pol i en
beholder med luft, så inngår luftens surstoff kjemisk forbindelse med
dens kvelstoff. Forbindelsen blir tatt op av luftens fuktighet, og
salpetersyre fremstår. Opdagelsen blev i 1895 forsøkt praktisk ut-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
