Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordens skatter - Grubedrift - Grubenes „avbygging”
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jordens skatter. Grubedrift.
131
ved stoller inn fra dagen i regelmessige høider over hverandre,
den øverste stoll først. Den nederste stoll som man kan nå inn til
malmen med, kalles grunnstollen. Den vil bli hovedtransportstoll for all
malm nedenfor, som da må heises op til den i sjakter. Ved disse
etasjer under hinannen med sine orter og tverrslag og ved stigortene
som forbinder dem, vil man få malmforekomsten grundig
undersøkt, ha alt forberedt til den egentlige malmbrytning. Dette
forforberedende arbeide kaller bergmennene for ,,opfaringen”.
Ved sjaktdrift har man det tilsvarende. I regelmessige avstander
under hverandre anlegger man sjaktstasjoner, går med et tverrslag
ut til malmen og danner etasje med ort og tverrslag samt stigorter
til etasjen ovenfor. Man får også her en rekke av etasjer under
hverandre, alle forbundet innbyrdes og med sjakten.
Når opfaringen er avsluttet, har man så å si fått et skjelett, et
fast system å bygge grubegangene ut fra, og så begynner det som i
bergmannssproget kalles avbyggingen. Den skjer også nedover fra
etasje til etasje, av gode grunner. For det første har man ikke noe
brev på hvor dypt forekomsten går eller hvordan den arter sig på
dypet. Selv de mest omhyggelige boringer gir et usikkert grunnlag
å bygge på. Man kan komme over forhold som gjør malmen
dernede verdiløs eller ulønnsom å bryte, og så vilde den dype, dyre
sjakt være bortkastet. Produksjonen kommer lettere i full gjenge
ved å begynne med øverste etasje, og man får bedre tid til
undersøkelser og til å gjøre erfaringer med malmen til den endelige plan
for gruben. Og så fortsettes suksessivt nedover så langt som det
lønner sig å gå. Jo dypere man kommer ned, dess dyrere biir
driften, da opheisningen blir lenger og tyngre, krever mer tid og
kostbarere anlegg, pumpningen biir vanskeligere og dyrere, og
befordringen av arbeiderne likeså. Blir dybden stor, begynner jordens
indre varme å gjøre sig generende gjeldende. Man regner at
temperaturen gjennemsnittlig tiltar med 1 grad for hver 33 m., så den til
slutt blir helt utålelig. Samtidig biir gjeine malmen fattigere og
fattigere nedover fra et bestemt dyp av. Gruben når sin
økonomiske grense før forekomsten ophører.
Ved en godt planlagt avbygging skal de drivverdige partier av
malmen tas ut så fullstendig som mulig, menneskers liv og helbred
skal ikke unødig settes på spill, og det ma ikke skje utrasninger
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
