Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordens skatter - Grubedrift - Grubenes „avbygging”
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
138
De store opfinnelser.
nem åpningene ned til transportortene og ned i vognene der. Efter
hvert som malmen tappes, vil ny malm rase efter, inntil hele
blokken er blitt til en ur av løs malm, som jevnt kommer ruslende
gjen-nem kanalene til vognene i transportortene. Gråberget vil
naturligvis rase efter, legge sig som et lag oppå malmen og ved sin tyngde
bidra til å trykke og knuse op malmblokken. Ved å tappe jevnt
gjennem alle kanaler kan man få malmen til å opknuses og synke
jevnt, slik at det ikke biir noen sammenblanding med gråberget
som ligger oppå, og man får ren malm. Når man ser at det kommer
mer og mer gråberg med malmen, er det signalet til å stenge av.
Naturligvis arter metoden sig ikke fullt så enkelt i praksis, og
det kan inntreffe ting som gjør at programmet må endres, men i
regelen går det hele nokså glatt. Man forbereder og avbygger blokk
for blokk av forekomsten, etasje for etasje. Det krever en masse
arbeide og store omkostninger til orter, tverrslag og stigorter før
man har fàtt det hele nett av grubeganger og tappekanaler som skal
til før man kan la det rase. Men så får man til gjengjeld 90 % av
malmen uten å bruke et kilo dynamitt, og man slipper alle utgifter
til skofling, lempning og lastning; det hele går så å si av sig selv.
Når det, som ved mange amerikanske gruber, dreier sig om
millioner av tonn hvert år, biir malmen meget billig på denne måten.
Og det har gjort at umåtelige forekomster av fattig kobbermalm,
som tidligere blev ansett som absolutt unyttbar, nu er blitt gjort
til gjenstand for lønnsom grubedrift. Oppe i dagen får man ved
raset en fordypning, som efter hvert antar utseende av et mektig
krater. Men det har lite å si i de ørkenstrekninger hvor mesteparten
av disse forekomster ligger.
Kuligruber drives på en helt annen måte. Kullene optrer i jevne,
flate lag av tykkelse fra noen desimeter optil 10—12 meter, men med
veldig flateutstrekning, oftest mangfoldige kvadratkilometer eller
kvadratmil. Mellem lagene er det forholdsvis bløte, lagdelte
bergarter som skifer, sandsten o. 1. Innerst ved kullaget ligger det i
regelen noen tommers tykkelse med ren lere, og ligger dette lerlaget
på undersiden, er det stor hjelp ved brytningen. Denne skjer
nemlig ved å grave bort under kullene en skive på 15—20 cm. tykkelse,
et „skram”, slik at kullaget mister sin understøttelse og brekker
av. Ligger kullaget på skifer eller sandsten, er denne for hård å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
