Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Jordens skatter - Grubedrift - Grubenes „avbygging”
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Jordens skatter. Grubedrift.
139
grave i, så man må ta skrammet i selve kullaget. Tidligere
betydde dette store tap, men efter innførelsen av kullpulverfyringen
kan det pulveriserte kull nyttiggjøres.
Driftsmetodene i kullgrubene var til å begynne med meget
primitive. Arbeideren lå på venstre side i det trange rum og gravde
møisommelig med sin kilehakke til han hadde fått undergravd
Fig. 156. Maskin til brytning av kuli. Den
skjærer en skramme av 2. m. dybde.
et flak på 3—4 meters lengde og ca. 1 m. dybde innover fra
fronten. Så grov han ut en vertikal sliss, på begge sider, slik at flaket
løsnet på de fire sider, bare hang efter taket og baktil. Ved taket
boret han inn en rekke korte huller, hvor han anbragte jernkiler,
trepropper som han fikk til å svelle ut med vann eller — i nyere
tid — små kruttladninger, så han fikk flaket til à løsne og falle
ned. Kunde han klare 3—4 tonn på skiftet, var det bra.
Nutildags gjøres alt dette med maskiner. Kulikuttere,
frese-hjul og kjeder med fresetenner, graver ut et skram på 50 m. lengde
og 2—3 meters dybde, andre går efter med bormaskinene og slår
inn hullene i en fart. Ved å utnytte bergtrykket kan man få kullaget
til å rase i passende flak uten å bruke hverken sprengstoff eller
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
