Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Innledning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Opredning og utvinning.
Innledning.
Ved opredning (eller opberedning som det også heter med et
enda verre ord) forstår bergmennene alle de prosesser som
skal til for å få den brutte, rå malm fra grubene så koncentrert og
forediet at hyttedriften kan ta fatt og utvinne selve metallene, eller
hvad det kan være av jordens skatter man er ute efter, ved
metal-lurgiens og andre videnskapers hjelp.
I dette verk skal vi behandle opredning og utvinning under ett
og som det arter sig ved noen få typiske eksempler. De to
videnskaper, opredningsteknikk og metallurgi, har i de senere årtier
svulmet op i den grad, at bare litteraturen om dem fyller hele
biblioteker. Hvert enkelt metall, hvert enkelt mineral, krever sin
spesielle opredning og utvinningsteknikk, meget forskjellige i detaljene
og alle under rivende utvikling, og for å bli en virkelig fagmann
på disse områder er man nødt til å spesialisere sig meget sterkt.
Her, hvor vi må prøve å få tak i de store linjer, skal vi følge noen
stoffer fra grubedriften er ferdig med dem, gjennem opredningens
forskjellige stadier, gjennem utvinningsprosessene, helt frem til de
kommer på markedet som ferdig vare.
De representanter for jordens skatter vi har valgt som eksempler,
er guil, jern, aluminium og kobber. Disse er valgt ikke bare
på grunn av deres umåtelige betydning for verdenshusholdningen,
men også fordi de står som representanter for hver sin
oprednings-og fremstillingsteknikk. Gullet vil som „edelt” metall forekomme
i naturen i ren tilstand, blandet med og legert med andre
elementer, men i regelen ikke kjemisk bundet til dem. Jernet forekommer
i oksyder, bundet til surstoff, og fremstilles ved kjemiske prosesser,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
