- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 4. Jordens utnyttelse /
156

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Innledning - Gull

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

156

De store opfinnelser.

hvorved surstoffet bringes til å forbinde sig med andre stoffer, som
det har ennu større affinitet til. Likesom jernet, forekommer også
aluminium mest i oksyder, bundet til surstoff, men her er forbindelsen
så inderlig og kraftig at det må sterkere midler til for å rive de
to elementer fra hverandre. Kobber finnes derimot mest i
forbindelse med svovel, og må for å befries for dette behandles på helt
annen måte.

Gull.

I dette ene ord guli ligger en verden av forestillinger — om makt,
og om dens misbruk, om vellevnet, om ondskap, forræderi, tårer og
elendighet. Og disse forestillinger er gamle i menneskenes bevissthet,
de er ikke skapt bare i vår tid, de er nedarvet gjennem generasjon
efter generasjon, fra tider som ligger langt, langt bakenfor alt hvad
vi kalier „historisk”. For gullet er et „edelt” metall, metallenes
konge. Det bevarer sin edle gule solglans uanfektet av alle de
kjemiske innvirkninger som får jernet til å ruste, kobberet til å irre og
selv det blanke sølv til å miste sin glans.

Gullet, den mest lokkende av alle jordens skatter, lå og lyste i
sandet for menneskets fot, og nysgjerrig har menneskets ennu
ape-aktige hånd plukket det op. Og det viste villig sine merkelige
egenskaper, sin forbausende tyngde, sin evne til å kunne bankes ut til
ganske tynne flak, til å kunne hamres sammen med andre
gullklum-per til en hvilken som helst form, til symbolske figurer og smykker
som kunde pryde høvdingers nese og skjenkes til hans skjønneste
kvinner. Gudenes gave til mennesket. Den som eide meget guil,
var i sannhet rik.

Men det viste sig hurtig at gullet forledet menneskene til de
skjen-digste ugjerninger, det lurte en begjærets djevel bak dets glans.
Urgamle sagn, som det om kong Midas, som kunde gjøre alt til
guil, men som døde av sult midt i sin gullhaug, viser oss at
menneskene tidlig innså at såkalt velsignelse fulgte det ikke alltid med
det edle metall, og Moses, den Herrens mann, sønderslo i vrede sine
møisommelig inngravde referater av Jahves ord da han så sitt folk
i dansen om gullkalven. Hvilket ikke har forhindret at dansen
har fortsatt til denne dag — stort sett i stigende tempo.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/4/0158.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free