Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Gull
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Opredning og utvinning. Gull.
159
Vuggen utviklet sig i årenes løp til lange trerenner eller „sluser”
fra 100 m. til 10 km. lange og innvendig foret med sten eller
treribber. De blev lagt i helling på ca. 1 : 10, og når det gullholdige grus
blev skyllet gjennem av vannet, la gullet sig igjen mellem
ribbene, de groveste gullkorn øverst, til slutt de fineste. På sine
steder blev det anbragt „klarekummer” på ca. 100 kv., flate kasser,
Fig. 178. Gullgravere i Alaska vasker gull i „sluser”, populært kalt
„Long Tom”.
hvor vannets hastighet blev liten og gullet fikk tid til å synke til
bunns. Foran klarekummcne var det ristesiler, hvor de grove
sandkorn blev holdt tilbake og skaffet vekk, mens filtlapper holdt
igjen de siste gullgrand. Det var „det gylne skinn” om igjen.
Den romantiske gullgravertid er forbi. Nu brukes det utelukkende
maskindrift og alle slags tekniske hjelpemidler til gravning og
ut-vaskning av gullholdig grus. Fra flodbunnen eller breddene hentes
nu sandet op i svære flytende gravemaskiner, gullbagger. De er i
regelen innrettet slik at de vasker ut gruset og legger det fra sig
igjen, mens gullet mest mulig blir igjen i rennene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
