- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 4. Jordens utnyttelse /
158

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Gull

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

158

De store opfinnelser.

legering med sølv og så å si overalt; man har påvist tilstedeværelsen
av gull i hønseegg, og i havvannet kan det være optil 65 milligram
i hver kb.m. i form av opløste gulisalter. Regner man at det
gjennem-snittlig bare er 1 mg. guli i hver kbm. skulde verdenshavene inneholde
for et par millioner til hver beboer på jordens overflate. Dette
faktum forhindrer dog ikke at gullutvinning av havvann hittil ikke
har lønnet sig, undtagen for svindlere.

Rundt omkring på jorden finnes guli som fine årer i fjellet, især
i kvarts. Mesteparten av berggullet er dog brutt ut av naturens
eroderende krefter og finnes nu i „sekundære anrikinger” i
elvesandet og andre steder hvor det bortforvitrede fjell har lagret
sig. Da det er tungere enn det omgivende sand, kan gullet i slike
sandbanker plutselig finnes i temmelig rike leier — for så atter å
ophøre. I regelen finnes både berggull og „sekundært” guli bare
i fine korn, men det slumper også at det finnes i store klumper, ja
i klumper så store som kålhoder! Den største som noensinde er
funnet, skal ha veid 1300 kg.

Når vi tenker på gullutvinning, står vel for de fleste billedet av
gullgraveren, slik som vi har lest om ham i våre barndoms
gutte-bøker og i Jack Londons uforlignelige skildringer. Karer som søker
eventyret ved Sacramentoflodens bredder og i Alaskas ismarker,
som spar sand, „vasker det” i panne og slynger det verdiløse sand
ut med vannet. Det er dog ikke noen stor del av verdens
gullbeholdning som er utvunnet på denne måten.

Den første tekniske utvikling av pannen førte til „vuggen”. Den
bruktes før meget i Kalifornia og bestod simpelthen av en kasse
som kunde vugge og i hvis bunn det var lagt grov duk med
tverr-lister. Det gullholdige sand blev
skuffet op i et såid over kassen,
det blev øst vann på, og dette
førte de grovere, gullfri deler
bort over endeveggen og ut av
kassen. De fine, gullholdige deler
blev derved liggende langs siden
av listene, mens det lettere sand
og slam blev vasket vekk av
vannet.

Fig. 177. Snitt gjennem en
gull-gravers ,,vugge”.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/4/0160.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free