Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Jern og stål - Moderne masovnanlegg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Opredning og utvinning. Jern og stål.
191
analyse, og det er da den metallurgiske videnskaps sak à finne
midlene til det.
Det skadeligste stoff jern kan inneholde er svovel, som til dels
kommer fra koksen. Svovel virker på jern slik at det blir skjørt
når det ophetes til rødglød. Svovelholdig støpejern har det med å
briste i stykker under størkningen, og svovelholdig stål er
upålitelig — det har lett for å gå i stykker under smining og valsning
og kan være skjebnesvangert ved slike maskinkonstruksjoner som
må tåle høi temperatur. Da bessemer-prosessen ikke fjerner svovel,
er det av største betydning at man biir kvitt dette skadelige stoff
allerede i masovnen. Det gjøres ved å sette til kalk, slik at slagget
biir basisk (reagerer som lut, i motsetning til syrer) og derved
opløser svovelforbindelsene. Et slik basisk slagg krever høi
temperatur, og denne høie temperatur hjelper også til å fordrive svovelen
fra jernet, inn i slagget eller ut med giktgassen. Hvis svovel i
jernet ikke er til å undgå, mildner man dens virkning ved i støpejern
å sette til tre ganger så meget mangan, hvorved det danner sig en
forholdsvis uskadelig mangansvovel-forbindelse. I stål bruker man
i samme hensikt mineralet zircon. Støpejern må ikke inneholde
mer enn 0,1 % svovel, og stål som brukes til konstruksjoner ikke
over 0,06 %. I kvalitetsstål må svovelprocenten være enda mindre.
Brukes meget høi temperatur i en masovn, viser det sig at også
kisel og mangan har lett for å reduseres. Mangan er en gunstig
tilsetning, mens kisel må bare forekomme i bestemte forhold til
visse jernsorter. Kisel i rujern får meget av det opløste kullstoff
til å skille sig ut som små flak av grafitt (grafitt og diamant er to
forskjellige former av kjemisk rent kullstoff) som gjennemtrenger
hele massen. Det er denne grafitten som er årsaken til den grå
bruddflaten i det støpejern som mest brukes til maskingods. Hvis
ikke kiselen hadde vært der, vilde kulistoffet være til stede i jernet
som opløst jernkarbid (Fe2C) eller cementitt, og vilde da være meget
hårdere og vanskeligere å bearbeide med skjærende verktøi. I
maskingods som skal være særlig sterkt, må man derfor ha jern med
lite kiselinnhold. Kiselinnholdet i rujern som skal brukes til
stålfremstilling, må også være under kontroll, som vi snart skal se.
Kullstoff forekommer i rujern i en mengde av 3 til 4,25 %. I
almindelighet kan man si at hvis innholdet av svovel og kisel er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
