Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Jern og stål - Moderne masovnanlegg - Smijern
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
192 De store opfinnelser.
utilbørlig høit, vil det være lite kullstoff, mens manganholdig jern
også har høit kullstoffinnhold. Inntil begynnelsen av dette århundre
var fosfor den verste plage for jernverkene. Mens meget av
svovelen kan fåes ut med slagget, vil næsten alt fosfor som oprinnelig
var i malmen, gå over i rujernet. Fosforinnholdet gjør både
støpejern og stål koldskjørt, slik at det har lettere for å springe i stykker
ved almindelig temperatur. Skal det støpes i ekstra tynne plater
med forsiringer og lignende, tillates et fosforinnhold av 1,0 til 1,5%,
fordi fosforet gjør jernet tyntflytende, men ellers må det aldri være
mer av fosfor enn av svovel. Det var dette som gjorde den
fosfor-holdige malmen i Lorraine verdiløs inntil man fikk
Thomas-Gil-christ prosessen, første gang foreslått i 1878. Den videre utvikling
har ført til at fosforinnholdet i malm nu nærmest regnes for å være
en fordel.
Smijern.
For tre kvart århundre siden var smijern ingeniørens viktigste
konstruktive materiale, idag utgjør produksjonen av smijern bare
3 % av stålproduksjonen. Til visse ting egner smijern sig bedre
enn noe annet, nemlig hvor det utkreves stor seighet i materialet,
således f. eks. til hestesko.
Smijern fremstilles ved den såkalte pudlingsprosess, som kan
foregå slik: På herden i en flammeovn legges ca. 300 kg. rujern
sammen med store mengder jernmalm. Når nu denne blandingen
smelter, reduseres jernet i malmen og blander sig med det
smeltende rujern, mens det av forurensningene i rujernet og mineralene
i malmen opstår et sterk basisk slagg. Dette slagg har den
egenskap at det optar fosforoksydene i sig. Selve pudlingen består i
at arbeideren rører slagget og jernet sammen ved hjelp av en
jernstang, hvorved en del av det opløste kullstoff forsvinner ut i en form
av kulloksyd. Ved at gassblærene undviker virker det som om
den smeltende jernmasse koker, og når pudlingen er henimot
avsluttet er jernet der i form av en svampaktig, plastisk, hvitglødende
masse, som er isprengt med flytende slagg. Denne massen deles
av arbeiderne op i klumper på omkring 100 kg., disse legges under
hydrauliske presser eller damphammere som klemmer mesteparten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
