Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Jern og stål - Smijern - Bessemer-stål
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
194
De store opfinnelser.
helL Mer lovende er en prosess som i 1927 er opfunnet av
amerikaneren James Astor. Han fremstiller først rent jern ved de
almindelige metoder for stålfremstilling, og heller så dette jern i en digel
med flytende slagg som er sammensatt spesielt til dette bruk.
Resultatet er en svampet masse av jern og slagg, som biir behandlet i
hydrauliske presser og valset for å få mesteparten av slagget ut
igjen.
Bessemer-stäl.
Før 1870 var de viktigste materialer i alle jernkonstruksjoner
støpejern og smijern. Det første kunde lages temmelig hårdt, men
var da skjørt, det annet var seigt i overflod, men for bløtt. Det
opstod efter hvert et sterkt behov for et metall som både var sterkt,
seigt og hårdt, bare et slikt metall egnet sig til jernbaneskinner
f. eks., men det var ikke tale om å kunne fremstille det billig nok.
Da derfor Bessemerprosessen fremkom, var den av
revolusjonerende betydning; et meget sterkt behov kunde nu tilfredsstilles,
og det opstod straks en hel del nye anvendelser. Stål var jo i og for sig
et materiale som var kjent i århundre, og blev også da fremstillet
på den urgamle måten at man pakker stenger av smijern inn i
trekuli og heter dem til rødglød i flere dager, hvorved jernet absorberer
kullstoff og går over til stål. Slikt lages den dag i dag f. eks. de beste
sorter Eskilstuna-stål til kniver. Men metoden er selvsagt uegnet
til de masser som trenges til den moderne industri.
Som tidligere forklart kan man få vekk forurensninger i rujern ved
å oksydere dem — brenne derii bort — under tilførsel av surstoff.
Mens man tidligere brukte jernoksyder og andre surstoffholdige
tilsetninger for å få brent forurensningen bort, slo det den engelske
metallurg Henry Bessemer at man simpelthen kunde tilføre
surstoffet ved å blåse luft gjennem det smeltede rujern. Da han prøvde
metoden i 1856, viste det sig at ikke alene blev jernet renset for
uvedkommende tilsetninger, men forbrenningen utviklet en så
intens varme at jernet holdt sig flytende under prosessen istedenfor
— som man skulde tro — å størkne når det blev „blåst på” det.
Hele prosessen krevde ikke mer enn noen få minutter og resultatet
var bløtt stål, som kunde støpes i blokker, ferdig til à gå til smien
eller valseverket. Det tok mange års arbeide med eksperimenter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
