Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Aluminium
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Opredning og utvinning. Aluminium.
215
Aluminium.
Aluminium, regner man, utgjør omtrent en trettendedel av
jordskorpens masse, og det er således det metall som det er mest av i
verden, men allikevel er det ikke stort mer enn hundre år siden at
det blev fremstillet i metallisk form. Det var den tyske kjemiker
Friedrich Wöhler som klarte det, efterat han hadde optatt og
forbedret en metode som den danske fysiker H. C. Ørsted hadde prøvd
med. Resultatet av mange års hjernearbeide og strev var da noen
få korn grått, tilsynelatende meget uanselig, støv. Det hadde da
heller ikke i våre dager hatt noen verdi, men den gang betegnet
det en meget stor triumf for videnskapen, for det var aluminium,
dette metall som kjemikerne hadde påvist måtte være der, men hvis
forbindelse med andre elementer var så sterk at de aldri hadde
mak-tet å løsrive det. Metoden Wöhler brukte var uhyre omstendelig
og kostbar, og krevde bl. a. digler av det dyrebare metall platina,
så skulde man ha beregnet hvad disse støvkorn hadde kostet, vilde
det bli en fantastisk høi kilopris.
Man vil straks innse at metallet aluminium ved denne sene
opdagelse og fremstilling får en helt annen plass i menneskehetens
kulturhistorie enn jernets. Mens jernet var våre urfedres metall og
dannet grunnlaget for deres kultur, taler man nu om at det tyvende
århundre blir de lette metallers tid, og det er alvorlig ment når
enkelte hevder at fremtiden vil opleve en epoke hvorfra
„aluminiumsalderen” vil datere sig. Det er nettop disse to egenskaper,
uhyre store forekomster og metallets letthet (sp. v. 2,71), som
betinger aluminiumets stadig sterkere posisjon i moderne tid.
Selv om det riktig nok er så at aluminium forekommer i
hver gråsten, i hver lerklump og neve med jord, så er det,
iallfall foreløbig, praktisk talt bare en malm som aluminium
utvinnes av. Det er lerjorden, bauksitten, som forekommer i store
mengder i mange land, men dog f. eks. ikke i Norge. Når Norge
allikevel er blitt til et land hvis aluminiumsproduksjon spiller en rolle
på verdensmarkedet, skriver dette sig fra at aluminiumsproduksjon
i første rekke er et energispørsmål. Kan man få energi til billig pris
et sted, vil man også lett kunne fremstille billig aluminium.
Transportomkostningene for malmen spiller en helt underordnet rolle.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
