Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Aluminium
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
216
De store opjinnelser.
Da videnskapen hadde klart å fremstille metallisk aluminium var
den foreløbig tilfreds. Det er ikke den rene videnskapsmanns sak
å spørre efter hvad et element koster å fremstille eller om det kan få
betydning i menneskenes daglige liv, det er opfinnerens og ingeniørens
opgave. Keiser Napoleon III kan man takke for det næste
fremskritt, fordi han med en rikelig pengeunderstøttelse gav Claire
Deville leilighet til å arbeide med problemet teknisk fremstilling av
aluminium, og i 1855 kom denne frem til en metode som var
praktisk brukbar, iallfall såpass at aluminiumets pris straks sank fra ca.
4000 kr. til 200 kr. pr. kg. Metoden gikk ut på å erstatte klor i
aluminiumklorid med metallisk natrium, et metall som ikke har
noen verdifulle egenskaper som materiale, men som er kjemikerne
en god tjener takket være dets hissige appetitt på visse elementer
— f. eks. surstoff og klor. Metoden blev stadig forbedret, inntil
man i 1886 kom frem til det avgjørende fremskritt: Fremstilling
av aluminium ved elektrisitetens hjelp.
Laboratoriemessig hadde forskere som Bunsen og Deville
fremstillet aluminium elektrolytisk allerede i 1854, men bortsett fra at
deres metode ikke lot sig anvende teknisk, betydde i det hele tatt
ikke bruken av elektrisitet den gangen noe økonomisk fremskritt.
Elektrisiteten var en meget dyr form for energi, som man bare
kunde kjøpe sig til ved å opløse kobber og sink i syrer.
Først med den moderne elektroteknikk, som kunde omdanne
mekanisk energi direkte til elektrisk, blev det et spørsmål av
brennende betydning dette å fremstille aluminium elektrisk.
Amerikanerne holder på at C. M. Hall var den som først løste problemet,
men den franske forsker Poul Héroult kom, uavhengig av ham, frem
til en lignende metode omtrent samtidig, og begge metoder
brukes idag, Halls i Amerika og Héroults i Europa. I grunnen beror
det bare på rent praktiske omstendigheter hvilken metode i hvert
enkelt tilfelle det er som lønner sig best, for mengden av råstoff og
energi er i begge tilfelle den samme.
Mens den ansette metallurg Héroult kom frem til sin metode ved
det rene slumpetreff, skyldtes Halls seier årelangt slit mot et bestemt
mål, som han hadde satt sig i ganske ung alder, da han var uten
hjelpemidler og uten skikkelig utdannelse. Historien om hvordan
Hall arbeidet med dette problem i et gammelt falleferdig vedskjul,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
