Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Aluminium
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Opredning og utvinning. Aluminium.
217
er en av de mest romantiske i opfinnelsenes historie. Og det var i
selve vedskjulet at seieren blev vunnet, en seier som kanskje like
fullt fortjener å minnes dagen for, som de på slagmarken. Det var
den 23. februar 1886, tidlig om morgenen, at Hall ropte sine tre
søstre inn i vedskjulet, hvor han triumferende viste dem den første
øse full av elektrolytisk aluminium.
Aluminiumets senere historie viser mange karakteristiske trekk
for vår moderne kultur. Efterhånden har en hærskare av kjemikere
og metallurger drevet fremstillingsmetodene op i en meget høi grad
av fullkommenhet, men de vanskeligheter det nye metall fikk å
kjempe med på verdensmarkedet var ikke bare av teknisk art.
Man må huske på, at det til alle de metallersom nu aluminium begynte
å fortrenge, var knyttet mektige økonomiske interesser. I det
øie-blikk da aluminium blev et almindelig materiale for melkespann,
kokekar og jernbanevogner, betydde dette en nedgang i
etterspørselen for stål og jern, for kobber og tinn. Når således de uskadelige
aluminiumsalter i Amerika virkelig kan ta livet av folk, er vel dette
nærmest et bevis på at pressens makt er stor!
To år efter at Hall og Héroult var kommet frem til sine metoder
var produksjonen i full gang både i Europa og i Amerika, de første
amerikanske fabrikker blev anlagt i Pitsburg, de første européiske
i Neuhausen, Sveits. Fra nu av steg produksjonen med
kjempe-skritt samtidig som prisen falt tilsvarende. I 1888 blev det
produsert 39 tonn aluminium til en pris av 40 000 kr. pr. tonn. To år
efter var verdensproduksjonen 175 tonn, mens prisen var sunket
ned i 13 000 kr. pr. tonn, i 1926 var produksjonen kommet op i
230 000 tonn, mens prisen da var ca. 1500 kr. Denne utvikling
fortsetter, og for hvert 1000 tonn produksjonen øker med, og for
hver krone tonnprisen går ned med, åpnes nye muligheter for
aluminiumets anvendelse. Professor Richard Birkeland regnet for en
del år siden ut hvor lavt prisen på aluminium måtte synke for at
det skulde erstatte stålet i brobygningen. Det var en meget
innviklet beregning, fordi det kommer en hel rekke faktorer inn, bl. a.
de tall som uttrykker de forskjellige aluminiumslegeringers
fasthet. Birkelands beregninger viste den gang at vi var fjernt fra
målet — men vi er nærmere idag.
Bauksitt finnes i veldige felter på forskjellige steder, dessverre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
