Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Kobber - Innledning - Litt historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
226
De store opfinnelser.
Falun i Sverige og Rammelberg i Tyskland. Kobberkisen
forekommer også som hovedmalm på steder hvor ren kobber finnes isprengt
gråberget, ofte sammen med de rike ertser kobberglans og broket
kobber. De største kjente forekomster av denne art ligger i
Montana, U. S. A., hvor det produseres store mengder av kobber. Vi
har noen slike forekomster her i landet også, særlig i Telemark, men
de er for små til å gjøre noe av sig.
Litt historikk.
Kobber har vært kjent og brukt av menneskene fra de fjerneste
tider. Dets legering med tinn, bronsen, var det første metall som
kom i almindelig bruk, og har da næsten overalt særpreget
kulturen, dannet den epoke vi kaller bronsealderen. De nordiske folk
hadde en utpreget bronsealder fra midten av det annet årtusen
f. kr. — omtrent på samme tid som bronsen i Egypten fortrengtes
av jernet og jernalderen der gjorde sitt inntog. De tallrike funn fra
vår bronsealder vidner om at befolkningen dengangen hadde stor
teknisk ferdighet og utviklet skjønnhetssans. Da bronsen er så hård
at det går an å gi den skjærende egg, er sverdet, med kort klinge og
rikt forsiret håndtak, en av bronsealderens karakteristiske
frembringelser. Bronsealderen varte noe omkring tusen år hos oss,
eller næsten like lenge som vår historiske tid.
Undertiden bruker historikerne betegnelsen kobberalderen på den
forhistoriske tid da våben og redskap blev laget av rent kobber,
og en slik overgangstid mellem stenalderen og bronsealderen opstod
da helst på steder hvor kobberet blev funnet gedigept. Romerne
hentet mesteparten av sitt kobber fra øen Cyprus (Kypern),
og derav, forteller Plinius, fikk metallet efter hvert sitt-nye navn
cyprium, hvorfra også vårt norske navn på metallet kommer.
Den første kobberforekomst som man vet om i Norge, er en i
Sandsvær, som det blev gitt forlening på i året 1490. 1 1516 omtales
en kobberforekomst 8 „store” mil fra Trondhjem, men så var det
også slutt for lange tider. Under Christian IV gjorde jo
myndighetene alt som var mulig for å hjelpe op bergverksdriften, og i det
trondhjemske kom det til virkelig kobbergrubedrift og
fremstilling. Kobberverkene viste sig dog å være langt usikrere foretagender
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
