- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 4. Jordens utnyttelse /
228

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Kobber - Litt historikk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

228

De store opfinnelser.

stilling ad tørr vei”, som metoden kalles. Den kan resymeres på
følgende måte: Da svovelholdig kobbermalm uvegerlig er opblandet
med arsenikk og antimon, må man få vekk disse forurensninger
så langt det er gjørlig i første stadium av behandlingen. Dette
opnåes ved glødning med lufttilgang eller røstning. Den røstede malm
smeltes dernæst til en blanding av kobber og jernsulfider, som går
under navn av ,,råsten”, som inneholder lite av arsenikk, antimon
og kisel. Denne råsten smeltes nu med koks og kiselholdige
mineraler av forskjellig art for å få jernet til å gå over i slagget, og
produktet er da urent kobbersulfid, såkalt „skjærsten”, hvis farve retter
sig efter innholdet av jern. Dette produkt smeltes igjen og danner
nu „råkobber” som inneholder 75—97 % av metallet, og som må
raffineres for å bli kvalitetsvare.

Mesteparten av forurensningene i råkobberet består av svovel,
jern, bly, arsenikk og antimon. Dertil kommer ofte sjeldne
metaller som silen og tellur og sink, nikkel og kobolt, dertil ikke sjelden
sølv og guli, ofte i så store mengder at det kan lønne sig å utvinne
dem. Raffineringen går da ut på å få vekk alle disse forurensninger
så kobberet kan opnå den renhet som må til for at det skal være
gangbar handelsvare. Behandlingen består i å ophete kobberet
under tilførsel av luft, slik at forurensningene dels forbrenner, dels
fordamper. Under prosessen forbrenner selve kobberet også delvis,
og denne oksydering fremmes ved å røre i det smeltede metall med
jernstenger, eller i mer moderne kobberverker ved å blåse inn
luft, enten på overflaten av metallet eller tvers igjennem det. Denne
prosess fortsettes inntil metallet inneholder omtrent 6 %
kobber-oksyd, og det viser sig da at jern, svovel, sink, tinn og
kobolt-inn-holdet er bortbrent. Arsenikken, nikkelen og de andre metaller
lar sig ikke fjerne så lett, mens sølv og guil og de andre sjeldne
metaller vil være der i samme mengde som før. En støpeprøve
som uttas på dette stadium, skrumper sterkt ved stopningen og viser
en murstensrød bruddflate når den brekkes i stykker, hvilket er lett
nok å gjøre, da innholdet av kobberoksyd gjør metallet skjørt.

Kobberoksydene må nu skaffes vekk. Dette gjøres ved å stikke
trestaurer ned i det smeltede metall, og de stoffer som opstår ved
forbrenningen og destilleringen av treet, reduserer oksydet til metall,
og hvis prosessen gjennemføres med omhu, kan man nu få frem det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/4/0230.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free