Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Opredning og utvinning - Kobber - Litt historikk - Moderne kobberfremstilling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Opredning og utvinning. Kobber.
229
fineste kobber. Reduksjonsprosessen kontrolleres av og til ved å
ta ut små prøver som hamres ut, bøies og brytes. Prøvestykkene
må ikke brekke før de bøies helt doble og flatbankes, og
bruddflaten skal da være lakserød med silkelignende overflate. Det er meget
viktig at prosessen ikke drives for langt, for da biir metallet igjen
skjørt ved å opta gassene fra treet.
Prosessene som de hittil er beskrevet var utviklet til å passe for
en hel rekke av forskjellige malmer og malmblandinger, som blev
drevet frem på forskjellige steder og var beregnet på forholdsvis
beskjeden produksjon. Stillingen blev helt forandret da man begynte
å arbeide med de enorme amerikanske malmforekomster av
temmelig jevn sammensetning, likesom på samme tid behovet for kobber
steg voldsomt med utviklingen av de elektriske maskiner.
Henimot slutningen av det 19. århundre utviklet De forente
stater sig hurtig til å bli verdens største produsent av kobber, og
i 1926 produserte U. S. A. 789 000 tonn eller over halvdelen av
ver-densproduksjonen. Fremstillingsmetodene har stadig vært
utviklet og forbedret og har tatt i bruk all den moderne metallurgis
fremskritt, hvis hovedresultat har vært en sterk forenkling av
prosessen. I selve prinsippet svarer dog prossesen til den som allerede
er beskrevet.
Moderne kobberfremstilling.
Den moderne fremstilling av kobber kan man si faller naturlig
i tre hovedstadier: Koncentrasjon, behandling i ovner og elektrolytisk
behandling.
Koncentrasjonen omfatter også malmens opredning, fra den første
grove skeidning, hvor malmen skilles fra gråberget ved gruben,
og til de siste ytterst raffinerte flotasionsmetoder.
Det er disse som mer enn noe annet setter sitt preg på den
moderne kobberindustri, og det er ved innførelsen av dem at f. eks.
de gamle gruber omkring Røros atter har kunnet settes i drift. Vi
skal derfor beskjeftige oss litt nøiere med flotasjon i sin
almindelig-het og slik som den drives ved Rørosgrubene i særdeleshet.
Ved flotasjon forstår man den prosess som får visse deler av den
pulveriserte malm til å stige op i en væske, mens andre deler biir
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
