Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Veien og hjulet - Veien - Moderne veibygging
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
296
De store opfinnelser.
Fig. 291. Skjematisk fremstilling
av utenlandske og norske
veipro-filer. Veidirektør Baalsruds
forslag til billige, men effektive norske
grusveier.
betongveidekket sammenhengende
bortover efter hvert som man
arbeider sig frem, men denne metode
byr på ulemper under
størkningen og dekket har lett for å slå
sprekker. Like bra er det derfor
å dele veien inn i tverrstriper av
en viss lengde, stripene
nummereres og de ulike nummere
belegges først, de like nummererte
striper danner da mellemrum og legges
først efter at de „like” er
størknet. Det er også brukt å legge
delelinjen mellem stripene i ca. 60°
vinkel med veiens lengderetning,
og på den måten opnår man
jo at et hjulpar ikke passerer over en skjøt samtidig.
Til veidekker av betong må det brukes gode materialer, og
forholdet mellem cement, sand og grus varierer mellem 1 : 1 % : 3 til
1 : 2 : 4. Det brukes så lite vann som mulig, da meget våte
blandinger fremmer dannelsen av blærer. Maskinanlegg for blandingen
og utlegningen brukes næsten bestandig nu.
Det veidekke som allikevel har størst interesse for vårt land, er
grusdekket. Godt vedlikeholdt er et tykt gruslag godt nok for våre
forholdsvis sparsomt trafikerte landeveier, det er bare på våre
største ferdselsårer at det kan bli tale om å bruke de dyre
utenlandske metoder. I teleløsningen er grusdekket ikke bra, og
biltrafikken bør derfor mest mulig innstilles så lenge den står på.
Støvplagen er merkverdig liten på en godt vedlikeholdt grusvei. Hvor
den i bebygde strøk er generende brukes sprøitning med vann,
med tilsetning av visse billige kjemikalier som erfaringsmessig har
vist sig å binde støvet, f. eks. sulfitsprit. I det siste har det vært
prøvd med påstrøing av klorkalsium, et salt som fåes uhyre billig,
da det er et slags avfallsprodukt .ved de store kjemiske fabrikker
i Tyskland. Dets virkning som støvbinder beror på at det er
hygroskopisk, det trekker til sig vann fra luften, og vil selv på meget tørre
dager holde veidekket fuktig.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
