Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Veien og hjulet - Vognens utvikling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Veien og hjulet. Vognens utvikling.
299
Fig. 294. Den klassiske „chariot”.
for sine transporter fra aker og eng. Selv gikk han ved siden av
lasset.
Efter mønster av bondens firehjulte arbeidsvogn bygget romerne
langt bedre konstruerte firehjuls vogner til bruk for transport av
en embedsmanns bagasje. Litt efter litt begynte de også å bygge
firehjulte vogner beregnet på personbefordring, først ved høitidelige
anledninger som ved optog og keiserferder, men efter hvert fikk
også disse vogner et mer praktisk tilsnitt. At vognene blev nokså
brukbare har vi et vidnesbyrd om i det faktum at Cæsar skrev en
del av sine verker mens han kjørte i vogn, men så var det
riktignok på de ypperlige romerske veier, som var jevne som et stuegulv.
Den vogn som blev stamfaren til de senere européiske firehjulte
kjøretøier, hadde en bom eller undervognsstang som forbandt
for-og bakdel. Bommen var fast forbundet med bakakselen og foran
med et tykt tverrtre, som kunde dreie sig om en tapp på forakselen.
Mellem tverrtreet og bakakselen kunde man nu legge så mange
tverrtrær det skulde være og forbinde dem med langsgående
planker til et slags gulv eller plattform. Fra dette kunde man sette op
vertikale stokker, som dannet ribbeverket i veggene, og over det
hele kunde man legge et tak. De lange firehjulte vogner som idag
brukes til transport av tømmer og lignende på landet, avviker ikke
i prinsippet fra den klassiske firehjulsvogn.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
