Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Veien og hjulet - Sykkelen - Historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Veien og hjulet. Sykkelen.
307
Sykkelen.
Historikk.
Det eldste spor man har kunnet forfølge når det gjelder sykkelens
oprinnelse, skal være et flekket glassmaleri i en engelsk kirke. På
dette ser man en skikkelse som sitter på et slags hjulapparat og
sparker med benene mot grunnen, åpenbart i den hensikt å få
apparatet til å rulle bortover. Men når vi med en sykkel forstår et
kjøre-tøi med to hjul efter hverandre, så er det lett å fastslå fra hvilket
år og sted vi skal regne dens historie: Det var i Paris i 1816. Det
var den opfinnsomme N. J. Niépce, den samme som vi allerede har
stiftet bekjentskap med i dette verk, under fotografiens første
historie. Hans celeripede, som han kalte apparatet, bestod av to
hjul, på samme linje, forbundet med det enklest mulige stativ.
Rytteren satt delvis på stativet, men med tåspissene kunde han
også nå marken og på denne måte skubbe sig av gårde og ta imot
hver gang apparatet veltet, hvilket det gjorde så å si uavbrutt.
I 1818 blev apparatet meget forbedret av baron de Saverbrun,
som også var innehaver av verdensrekorden i hastighet på det nye
leketøi — for noe annet og mer var det ikke foreløbig. Prisen var
høi og lå ikke innenfor almindelige folks rekkevidde. Apparatet
fikk da også i England det betegnende navn „Dandy-horse” —
lapsehest. Dets anseelse steg enormt da det behaget prinsregenten å
bestige det.
Moten bredte sig til Amerika og raste et par år i den gamle og
nye verden, inntil det gikk op for sportens utøvere at det ikke var
noe særlig moro å sparke av gårde på et sånt stativ, og den døde
hen efter et par års forløp. Så hører vi ikke mer til slike apparater
før i 1840, da en skotte ved navn Mac Milian laget noe som vi
virkelig kan kalle en sykkel. Han utstyrte
lapsehesten med et sete, satte veiver
på bakhjulsakselen og drev den rundt
ved å svinge et par pedalstaker, som
hang ned fra toppen av forgaffelen,
frem og tilbake. Fig. 303 viser
prinsippet. Mac Milian kjørte sitt selsomme
apparat i mange år, tross allehånde hån-
Fig. 303. Mac Milians sykkel
av 1893.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
