Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Veien og hjulet - Sykkelen - Historikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
310
De store opfinnelser.
Fig. 305. En amerikansk variasjon av
de høihjulte sykler. Her er det
bakhjulet som har pedalene og derfor er gjort
meget stort i forhold til det annet.
hadde derfor en ufortjent
blomstringstid. Hele sykkelens
eksistensberettigelse ligger nemlig i
det prinsipp at den har to hjul
i samme plan og at dens
stabilitet ikke er „statisk”, men
„dynamisk”, betinget av
bevegelsen fremover. Det vil nemlig
bare i undtagelsestilfelle være så
at resultanten av tyngdekraft,
centrifugalkraft, vindtrykk o. s. v.
faller på den smale stripe som
forbinder berøringsflatene under
sykkelens hjul, og den vilde
velte, hvis den ikke i næste
øieblikk ved bevegelsen bragte resultanten til å falle på den andre
siden av stripen. En sykkel i fart „får aldri tid” til å velte.
Den sykkeltype som er blitt den seirende, blev i sine hovedtrekk
opfunnet av engelskmannen H. J. Lawson i 1876, og fra det år av
da den blev bragt på markedet som masseprodukt, 1885, var den
gamle høie form ute av dansen, skjønt i avsidesliggende deler av
verden holdt den sig i bruk til henimot slutten av det 19. århundre.
I retning av letthet og evne til hurtig kjørsel var den høie typen i
virkeligheten også de nye „sikkerhetssykler” overlegen, likesom
folk med utpreget mot og sportsånd foretrakk den for den pirring det
gav å sitte på toppen av det høie hjul. „Sikkerhetssykkelen” hadde
den anordning av pedalene vi alle kjenner, med et „kranklager”
mellem hjulene, hvorfra kjedehjul overførte dreiemomentet til
bakhjulet, en anordning som har vist sig merkverdig standhaftig mot
alle forsøk på nyskapninger og forbedringer — formodentlig fordi
den er den beste man kan komme frem til.
1889 er det største merkeår i sykkelens historie, for det året
regner man at den irske dyrlæge John Boyd Dunlop opfant den
luftfylte gummiring. På tross av stor skepsis gikk den en hurtig
seiersgang, og omdannet med ett slag sykkelen fra et torturredskap
for sportsfolk til et forholdsvis makelig og hurtig
kommunikasjonsmiddel for det store folk. „Sikkerhetssykkelen” med luftringer var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
