Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Veien og hjulet - Bilen - Den moderne bil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
326
De store opfinnelser.
Fig. 326. Bil med gassgeneratoranlegg for trefliser. A: Gassgenerator.
B: Kjøler. C: Tørrskrubbere til rensning av gassen. D og E: Ventiler.
Trestykkene som påfylles er ophugget til terningform, 4 cm. hver vei.
Ved ufullstendig forbrenning av veden dannes kulloksyd (CO) som
forbrennes i motorens cylindre.
En av grunnene til at bilmotoren går med dårlig virkningsgrad
er at den forholdsvis sjelden går med full belastning, men på den
annen side hyppig må overbelastes. For å gjøre motorens arbeide
så jevnt som mulig må man på alle biler ha variable utvekslinger
mellem motoraksel og drivhjulsaksel, som før forklart. Næsten alle
biler har sine gir anordnet slik at motoren vil utvikle meget nær
full ydelse ved omtrent 3/4 av maksimal-farten på direkte
utveksling. Størst evne til plutselig å øke farten har bilen når den går med
en hastighet av 30—35 km. i timen.
Den kraft som skal til for å drive en bil på flat vei går til å
overvinne to slags motstander: Den rullende friksjon og
luftmotstan-den. Mens den første er praktisk talt konstant ved alle hastigheter,
tiltar luftmotstanden tilnærmet med kvadratet av hastigheten. Ved
en fart av 60 km. i timen er luftmotstanden fire ganger så stor som
ved en hastighet av 30 km. i timen. Mens luftmotstanden ved lave
hastigheter er helt forsvinnende, blir den ved store hastigheter to
tredjedeler eller mere av den samlede motstand.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
