Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Veien og hjulet - Bilen - Den moderne bil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Veien og hjulet. Bilen.
325
som mellemledd. Kjøleluften stryker da i en kraftig strøm drevet
av en vifte gjennem en kappe som slutter omkring motoren, hvis
cylindre da er utstyrt med store kjøleribber av kobber eller
støpejern.
Som brensel for automobilmotorer brukes nu så godt som
utelukkende bensin. Under bensinmangelen i Norge under krigen
op-levde vi å se bilene forsynt med gassballonger til brenselsforsyning,
men dette like stygge som selsomme syn forsvant da normale
forhold vendte tilbake. Man stiller tre fundamentale fordringer til
det brensel som skal brukes til drift av biler: 1. Væsken må være
mest mulig energiholdig så man slipper å ta med sig store kvanta.
2. Den må være flyktig, så den lett fordamper og er lett å forgasse.
3. Den må ikke ha for lett for à detonnere eller ,,banke” i cylindrene.
Da bilene over hele verden er enorme forbrukere av de lettere
ben-sinarter begynte man tidlig å se sig om efter en metode hvorved man
kunde omgjøre de tungere oljer til lettere. Dette har da også lyktes,
som vi skal se i næste bind av dette verk. Av nasjonale og andre
grunner har man også lagt et stort arbeide i å fremstille
automobil-brensel av andre stoffer enn jordolje. Således har man ved Norges
tekniske Høiskoles Oljemotorlaboratorium kommet frem til en
brukbar blanding med acetylen-gass, som jo kan fremstilles av norsk
karbid. Man har også gjort forsøk med fremstilling av gass av
trefliser, som er vist på fig. 326.
Luften til forbrenningen er i almindelighet ikke ren nok langs våre
støvete landeveier, derfor må den renses før den suges inn i
motorens cylindre. Rensningen foregår efter lignende prinsipper som
dem vi har beskrevet under avsnittet om giktgass (se side 187).
Bilens ,,utåndning” ekshausten, inneholder store mengder av den
meget farlige og giftige gass kulloksyd (CO). Dette viser jo for det
første at automobilmotoren vedvarende går med dårlig
virkningsgrad, da kulloksyd er en brennbar energiholdig gass, for det annet
gjør det bilen til et meget sundhetsskadelig „vesen” i de store byer,
hvor bilens umåtelige mengde og de trange gater hindrer effektiv
utluftning. I bilgarager kan det være forbundet med dødsfare å
la en bilmotor arbeide — av samme grunn. Hvor ekshaustgassen
brukes til opvarmning av bilen må man sørge for absolutt tette
ledninger.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
