Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lokomotiv og jernbane - Moderne jernbaneteknikk - Damplokomotivet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
370
De store opfinnelser.
Fig. 367. Skjematisk fremstilling av
Heysinger von Waldegs
lokomotivstyring. F betegner stilling for forover-,
B for bakoverkjøring. Som man ser får
sleidestangen sin bevegelse både fra en
excenter arm på veiven og fra
stempelstangens krysshode.
lindre er fastforbundet med kjelen, men mellem kjelen og hjulene
er det et bladfjærsystem, følgen er at veivhjulets centrum ikke
alltid ligger i cylinderens centerlinje. Det mest almindelige er at
cylindrene ligger vannrett, men
de kan også legges litt pà skrå.
Fyret legges i lokomotivet
bak i kjelen, og fra dets ene
vegg fører et stort antall
ildeller røkrør forbrenningsgassene
ut i et kammer foran kjelen,
røkkammeret, og derfra op i
skorstenen. Dampledningen
fører fra en kuppelformet
opbygning, domen. Dens åpning, som
legges så høit som mulig for
ikke å få skvalp av kjelevann
i den, kan lukkes med en
sleide-ventil. Damprøret føres til
overheteren, som regel anbragt
i røkkammeret, og derfra ledes
dampen til cylindrene gjennem
sleider av forskjellig
konstruksjon. Ekshaustdampen føres
til
bake til røkkammeret og strømmer ut gjennem en tut rett under
skorstenen, hvorved det opstår ejektorvirkning, røken blåses ut.
Cylindrene anordnes slik at dreiemomentet på drivhjulene biir
så jevnt som mulig. Helt jevnt er det naturligvis ikke på langt nær
mulig å få det ved et damplokomotiv, og følgen er at hjulene glip-
Fig. 368. Skjematisk fremstilling av lokomotivkjel med overheter.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
