Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lokomotiv og jernbane (Fortsettelse fra bind IV) - Stasjoner og sikkerhetstjeneste
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30
De store opfinnelser.
Fig. 415. Sporvekselsignaler ved norske jernbanestasjoner. A:
Sporvekselen står åpen for rett frem gående spor i begge kjøreretninger.
B: Sporvekselen står åpen for inngående kjøreretning avvikende til
venstre. C: Do. do. avvikende til høire. D; Sporvekselen står åpen for
utgående kjøreretning enten fra venstre eller høire. Signalene bringes
til å veksle ved at lykten dreies.
moderne anlegg allikevel derinne ha full greie på hvor de forskjellige
tog og vogner står, hvorledes vikesporenes penser er stillet o. s. v.
takket være elektriske overføringer, som lar hele den delen av
sta-sjonsarrangementet fremtre som et kart, og på dette kan uten videre
avleses alt nødvendig i så henseende. Fra stillverkshuset føres det
mekaniske eller elektriske ledninger til hver enkelt pens, og
samtidig med at denne skifter stilling og således vil bringe et innkjørende
tog eller en vogn til å rulle inn på et annet spor, skifter også et
signal som viser hvordan pensen der ligger. Ved sinnrike og pålitelige
konstruksjoner sørges det for at pensen og signalene måfølge hverandre:
Signalet kan ikke forandres uten at pensen legges om, og omvendt.
Som i all moderne teknikk bestreber man sig for å gjøre disse
still-verksanlegg helt „foolproof”, d. v. s. at det skal være umulig å
betjene dem på en feilaktig måte. Har f. eks. betjeningen i
stillverkshuset stillet håndtakene slik at et innkjørende tog vil komme
inn på et blokert eller optatt spor, så vil det straks vise stoppsignal
på det sporet, eller det kan være så sinnrikt innrettet at håndtakene
over hodet ikke lar sig stille feilaktig — de „låser” hverandre, som
det heter. Da Oslo 0 fikk sitt nye elektriske stillverksanlegg i 1927,
viste det sig til å begynne med å være altfor sinnrikt, karene var
over hodet ikke i stand til å få kjørt togene inn på stasjonen: De
stod utenfor de truende stoppsignaler og brukte kjeft med fløitene.
Fig. 416. Togkrysning på enkelsporet bane. Stasjonene A, B og D har
krys-ningsspor, mens C er en holdeplass hvor togene ikke kan krysse.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
