Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lokomotiv og jernbane (Fortsettelse fra bind IV) - Stasjoner og sikkerhetstjeneste
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Lokomotiv og jernbane. Stasjoner og sikkerhetstjeneste.
35
hvilket naturligvis er både tungvint og farlig, da det trekker mannen
bort fra hans post ved stasjonen. Men allerede i 1840-årene hadde man
i England innført trådtrekningsforbindelser til mastene — som
derved gikk over til å være hvad man kalier distansesignaler. Ved
hjelp av slike anordninger kunde betjeningen på en stasjon uten å
forlate sin post stille signalene ved begge innkjørsler, og disse kunde
anbringes i god avstand fra stasjonen, så lokomotivføreren kunde av-
Fig. 420. Snitt gjennem lykt for lyssignal, hvor man ser
glødelampen, linsesystemet og skjermen.
lese dem i god tid. Efter hvert som kjørehastigheten tiltok, måtte man
rykke signalene lenger og lenger frem foran de punkter de skulde dekke.
Man har da to veier å gå. Enten, som i Frankrike, å gå ut fra at
signalet alltid kan opfattes av føreren på 50 m. avstand, og så anbringe
signalet så langt foran vedkommende punkt signalet gjelder som
den distanse et tog maksimalt krever for å stoppe. Eller, som i
England og en mengde andre land, hvoriblandt Norge, å ha to signaler:
Et distansesignal eller forsignal og et hovedsignal i passende avstand,
se fig. 418 og fig. 419.
Mer innviklet blir det jo når det løper flere linjer ved siden av
hverandre. For en linje skal det kanskje vises ,,stopp”, for en
annen „kjør langsomt”, for et tredje „kjør”. I våre dager gjør man
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
