- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 5. Produksjonens økning /
34

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lokomotiv og jernbane (Fortsettelse fra bind IV) - Stasjoner og sikkerhetstjeneste

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

34

De store op finne Iser.

Fig. 419. Hovedsignal (til
venstre) og for-signal (til høire) ved
moderne norske jernbaner, hvor
det utelukkende brukes sterke
lyssignaler.

Vi har allerede nevnt de signaler som er anordnet ved hvert
sporveksel, men det brukes i moderne jernbanedrift også et stort antall
andre signaler av forskjellig art. Allerede George Stephenson
innførte på Liverpool—Manchesterbanen faste signalposter ved
stasjoner og farlige punkter. Ved hjelp av håndflagg eller lykter kunde
de gi tre forskjellige signaltegn, nemlig Stopp! Forsiktig! og Klart!,
og dette danner grunnlaget for den senere utvikling. Stor hjelp
hadde man nu av de systemer brødrene Chappe hadde utført til
bruk for sin optiske semafortelegraf, som i 1792 blev anlagt mellem
Paris og Lille. Med forbillede i de semaforsignaler som brukes
til-sjøs, utarbeidet Gregory i 1842 et armsignalsystem for en engelsk
jernbanelinje, hvorfra det hurtig bredte sig til alle verdens jernbaner.

Fig. 418 viser armsignaler og
skivesignaler som de brukes ved norske
jernbaner. Ved armen er anbragt en
lykt med skiftbart farvet glass, og
dermed kan også signalene opfattes i
mørke. I moderne signaler skifter
farve-glasset automatisk med armstillingen,
slik at de to aldri kan gi motstridende
signaler. I de senere år er man gått mer
og mer over til å bruke signallykter
med farver også ved dagslys. Er
lyskilden sterk og lykten skjermet
omkring åpningen, er slike signaler
tydeligere enn noen andre, selv i solskinn.
Som signalfarver brukes bare hvitt,
grønt og rødt, alle „klart”-signaler
med hvitt eller grønt, men forøvrig er
det mulig å få frem et stort antall
kombinasjoner ved lysenes stilling i
forhold til hverandre o. s. v.

De første faststående signaler blev
stillet om ved hjelp av håndtak ved foten av
masten, og stod det f. eks. en slik
signalmast i hver ende av stasjonen, måtte
betjeningen fly fra den ene til den andre,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/5/0036.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free