Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Produksjonens økning - Industrialismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Produksjonens økning. Industrialismen. 45
en bestemt gjeng. En gjorde aldri annet enn å kappe av emner,
en annen gjorde aldri annet enn å hule ut, en tredje utførte alltid
pussingen o. s. v. Istedenfor å være håndverker, blev mannen til
spesialist, fagarbeider i langt snevrere betydning.
I slutten av 17-hundretallet tok denne utvikling rivende fart i
Europas ledende kulturland. Det opstod veldige verksteder,
manufakturer, med stor arbeidsstokk, uten større maskinelt utstyr, men
med stadig større arbeidsdeling. Og det var i grunnen en
forbausende økning av produksjonen som nu fant sted, takket være denne
opfinnelse på et ikke-teknisk område. Den engelske socialøkonom
Adam Smith, nevner således i sin berømte grunnleggende bok om
„Nasjonenes velstand” følgende eksempel: 10 mann kunde uten
arbeidsdeling tilsammen lage 200 knappenåler om dagen. De samme
10 mann kunde ved hjelp av de samme verktøi, men ved en
gjen-nemført arbeidsdeling produsere 48 000 knappenåler om dagen.
Av manufakturene utviklet fabrikkene sig, og forskjellen lå i at
fabrikkene i voksende utstrekning tok maskiner i produksjonens
tjeneste, verktøimaskiner og kraftmaskiner til drift av disse. Og
i begynnelsen av det 19. århundre er det så at dampmaskinen går
sin seiersgang fra England ut over hele den civiliserte verden; og
dermed begynner en ny tidsalder i menneskeslektens historie.
Dampmaskinens umåtelige betydning ligger for det første deri at
den kom frem i „tidens fylde”, da det virkelig begynte å bli et sterkt
energibehov til drift av verktøimaskiner. Den kunde skaffe denne
energien uten å være avhengig av om det lå et vannfall ved
fabrikken eller om vinden blåste med passelig styrke til å drive en
vindmølle med. Den viste snart at den var brukbar på et stort antall
områder, hvor man før utelukkende hadde vært henvist til
mennesker eller dyr som kraftmaskiner. Den kunde også trekke lange
rekker av vogner på skinneganger med en hastighet ingen hadde
tort drømme om før, og den kunde drive skibene på vannet mot
strøm og vind. Transportvesenets utvikling virket tilbake på
industrien, da det jo alltid er den nøieste sammenheng mellem de to
ting. Råstoffene kunde nu hentes alle steder og langveis fra, mens
fabrikkene på den annen side kunde begynne å arbeide for et
verdensmarked.
Like stor som denne virkning av dampmaskinen, var dens mer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
