Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Produksjonens økning - Industrialismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
44
De store opjinnelser.
hvis stilling efterhånden blev meget sterk, og som — ved siden av
sine gagnlige virkninger — utvilsomt førte til teknisk stagnasjon.
Alt skulde utføres pà en forskriftmessig måte, og fant en på noe
nytt, kunde han risikere å bli utstøtt av lauget. Slikt stimulerte
ikke opfinnervirksomheten. Ellers gikk mesterens arbeide ut på
å foregå sine undergivne med et godt eksempel ved flid og
duelig-het. Rent faglig var hans arbeide ikke forskjellig fra svennenes og
lærlingenes, alle gjorde de varen ferdig, fra råstoff til produkt.
Og arbeidet blev næsten alltid utført på bestilling, det var meget
sjelden man kunde arbeide til et lager.
Den middelalderske produksjon foregikk for en vesentlig del
hjemme, som da man ennu levde i naturalhusholdningens tid. I
avsidesliggende land, som Norge, holdt denne produksjonsform sig
helt op til slutten av det 19. århundre. På en norsk bondegård
laget man selv sine redskap, sine klær og sko og fødemidler av gårdens
egne produkter eller av hvad man leilighetsvis kunde tuske sig til
hos naboen. Gården dannet på denne måten en isolert økonomisk
enhet, som kunde klare sig selv.
Efter hvert begynte samferdselen mellem by og land å bli større,
og det blev mer og mer almindelig at bonden solgte sine varer på
byens torv for penger, og for disse kunde han kjøpe ferdige varer
hos byens håndverkere. Disses verksteder blev da større, for laugene
sørget for at antallet av verksteder blev holdt så lavt som mulig.
Som en nødvendig følge av dette inntrådte en forandring i
verk-stedsorganisasjonen, som blev av helt revolusjonerende betydning,
uten at vi bestemt kan fastslå når og hvor den begynte. Denne
forandring var arbeidsdelingen. Istedenfor at hver mann gjorde sitt
stykke ferdig fra begynnelsen til enden, innførte man — først
tilfeldig, så mer og mer bevisst — den ordning at produksjonen blev
delt op i arbeidsprosesser, slik at hver mann utførte sin lille, ganske
bestemte del av arbeidet.
Vi skal ta et enkelt eksempel: Treskomaking. Før fant hver
mann frem sitt emne, kuttet det av i passende størrelse, målte det
op og telgjet det til, grovskar den ytre form, hulte ut for foten,
finpusset innvendig, skar noen ornamenter og malte det hele i muntre
farver til slutt. Efter at arbeidsdelingen var innført, vilde det arte
sig slik at hver av disse trin blev utført av en bestemt mann, eller
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
