Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Produksjonens økning - Standardisering - Velferdsbevegelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Produksjonens økning. Velferdsbevegelsen.
67
lysstyrke, dens armatur o. s. v. at en personlig smak skal gjøre sig
gjeldende, men alle parter står sig på at de elektriske lamper selv
er standardisert. Takket være en standardisering (som kunde være
drevet meget, meget lenger), koster en elektrisk lyspære en bagatell
når man tenker på at den i alle henseendereret kunstverk som ingen
håndverker i fordums tider kunde tenkes å fremstille maken til!
Velferdsbevegelsen.
Denne oversikt over karakteristiske trekk i moderne industri
vilde være altfor ufullstendig om vi ikke nevner litt om den
bevegelse som i de senere år er opstått for å gjøre arbeidernes lodd lysere
og bedre i alle henseender. Har da dette noe med „store
opfinnel-ser” å gjøre? Ja, i aller høieste grad, hvis man, som vi her gjør det,
fortrinsvis tenker på de fremskritt som er blitt gjort for å øke den
tekniske produksjon.
Så lenge det har vært arbeidsgivere til, har det blandt dem vært
både gode og dårlige — det har vært et spørsmål om hjertelag og
karakter — men så lenge industrien bare blev drevet i liten
målestokk, var det ikke spørsmål om organisert, planmessig arbeide for
å gjøre arbeidernes kår lysere. I faktorienes og manufakturenes
tidsalder blev arbeiderne betraktet utelukkende ut fra et
tekniskøkonomisk standpunkt, ikke som om de var levende vesener, men
maskiner. Menn, kvinner og barn, alle fikk de i England,
industrialiseringens vugge, det betegnende navn „hands” — hender. Det var
arbeidsherren som representerte hjerne og mave, det siste ofte mer
enn det første.
Litt efter litt opstod det ansvarsfølelse for disse „hender”, mest
takket være arbeidernes fagforeninger, men også som følge av
forøket oplysning, større industriell kultur hos arbeidsgiverne. Og
lovgivningen satte sitt stadig sterkere press på. Arbeidsgiverne
blev ytterst motvillig tvunget til å innføre visse sikringstiltak og
ta samfundsmessige hensyn. Men selv om arbeidsgiverens
holdning like overfor arbeideren gradvis blev bedre i løpet av det 19.
århundre, er den organiserte velferdsbevegelse, den som bevisst vil
gå lenger i retning av arbeidernes velferd enn loven tilsier, en ting
som har utviklet sig efter 1914. Så sent som 1913 viste det sig at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
