- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 5. Produksjonens økning /
76

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Metall- og trearbeide - Historisk oversikt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

76

De store opfinnelser.

Fig. 16. Stenalderøks
tildannet av bløtere stensort, slik at
man kunde få huli i den og
sette skaft på — et av de
største fremskritt som er
gjort i teknikken. Flintøksen
derimot lot sig ikke skjefte
på denne måte.

Den ting at sette skaft på stenen,
slik at man kunde banke eller hugge
med langt større lettvinthet og
virkning enn ved simpelthen å holde den
i hånden, må regnes til de aller største
opfinnelser som er gjort. Apen kan
knuse nøtter ved hjelp av sten, men å
benytte sig av stenenes skjærende egg
har ennu aldri falt en ape inn, og
fremskrittet til stenen på skaftet ligger
ganske og anderledes utenfor dens
horisont. Det første vesen som engang i
tidenes morgen festet det første skaft,
måtte være en homo sapiens av høi
intelligens.

Allerede i stenalderen brukte man

verktøi hvori vi kan se de første primitive former av hammer
og øks, kniv og sag, meisel og huggjern, fil og slipesten, og disse
redskap blev da brukt til å bearbeide tre og sten til de ting man
dengang hadde bruk for.

I forrige bind av dette verk har vi sett hvordan menneskene
efter hvert lærte å utvinne metaller, og av dem fremstille verktøi
som i mange henseender var bedre enn de gamle av sten.
Riktignok var de første redskaper av kobber, som var det første metall
som blev tatt i bruk, siett ikke så gode som det høit utviklede
sten-og flintverktøi, men de var lettere å lage, og trengte kanskje fortest
gjennem der hvor det var mangel på flint.

Langt bedre til verktøi enn det bløte kobber var jo den hårde
bronselegering av kobber og tinn — men den glasshårde bronse
hadde til gjengjeld den ulempe at den var skjør og meget vanskelig
å bearbeide. Nei, da var jernet noe annet! I glødhete kunde det
hamres ut til den form man hadde bruk for, og efterpå kunde det ved
smedens kunst og trolldomsmakt omdannes til det hårde stål. Men de
grunntyper av verktøi som stenaldermennesket hadde skapt —
kniven, hammeren, øksen, sagen og skrapen — holdt sig nedover i
tidene, spaltet sig op i spesialiteter ganske visst, men består
allikevel den dag idag.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/5/0078.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free