- Project Runeberg -  De store opfinnelser : forskning og fremskritt / 5. Produksjonens økning /
77

(1929-1930) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Metall- og trearbeide - Historisk oversikt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Metall- og trearbeide. Historisk oversikt.

77

Fig. 17. En middelaldersk filehugger
prøver sitt produkt. Filen var en utvikling
av stenalderens skrape, og det viktigste
verktøi for metallbearbeidning til langt
ut i den nyere tid.

Det var særlig det
skjærende verktøi som gikk en
ny og betydningsfull
utvikling i møte efter at jernet
var blitt almindelig som
materiale. Kniven fikk efter
hvert alle mulige
utform-ninger — krigerens lange
sverd, bondens ljå og sigd,
bymannens rakekniv og
husmorens grønnsakehakker —
alle er de forskjellige
utform-ninger av den samme idé.
Det det først og fremst kom
an på ved kniven, var dens
egg, som efter hvert alltid
blev gjort av herdet stål,
mens resten av knivbladet
kunde gjøres av bløtere
materialer. Det viser sig at selv
de fineste kniverunder
mikroskopet røber at eggen ikke

er jevn og rettlinjet, men takket, og dette er ikke noen ulempe,
tvert imot. Skaffer man ved særlige midler disse små takkene bort,
„biter” ikke kniven så godt, hvilket kommer av at de virker omtrent
på samme måte som sagens tenner. Knivens skaft blev efter hvert
utformet på alle slags måter, men den idé å spenne knivbladet inn
i en trekloss, slik at det bare raget frem med en smal stripe av eggen
og under en bestemt vinkel, med andre ord sammen med treklossen
dannet en høvel, blev visstnok ikke brukt før i den senere del av
oldtiden.

Da hadde man også allerede temmelig fullkomne sager,
utformet i likhet med våre dagers skogsager, stikksager, bakksager og
vedsager. Det som er det fine ved sagen, er jo at den danner et hakk
eller en skramme som er noe tykkere enn selve sagbladet, slik at
dette ikke, som knivbladet, klemmes fast når det føres inn. Det
opnåes på den måten at tennene i sagbladet ,,vikes”, hver annen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Oct 1 23:48:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/opfinn/5/0079.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free