Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Klær og sko - Spinning og vevning - Historikk - Vevning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Klær og sko. Spinning og vevning.
165
med knaster hindres en del av krokene fra à løftes av tverrstykket,
og renningstràdene i de tilhørende skafter danner da underfag, de
andre, som biir løftet, danner overfag. Akselen driver automatisk
en knastrad frem hver gang skyttelen går gjennem veven. Jacquards
opfinnelse fremkom i 1799 og gjorde med ett slag mønstervevningen,
som før hadde vært ansett for et overmåte vanskelig fagarbeide,
til en helt mekanisk prosess. Jacquard blev både rik og berømt på
sin opfinnelse, men da han i 1805 flyttet tilbake til sin fødeby Lyon,
blev han mottatt med uvilje og overfall av veverne, som mente at
han vilde ta levebrødet fra dem.
Jacquard fullkommengjorde sin opfinnelse ved å ombytte
knastakselstyringen med et svingende prisme, som dekkes av
papp-plater (mønsterkort) med huller som styrepinner kan trenge inn
i. Treffer nu styrepinnen en del av mønsterkortet hvor det ikke er
huller, skyves den tilbake. Treffer styrepinnen derimot et hull,
blir den løftet av tverrstykket. Det hele kan nærmest sammenlignes
med de perforerte papirstrimler i hurtigtelegrafapparater eller i
nutidens selvspillende pianoer. Opfinnelsen av hullstyringsprinsippet
skyldes franskmannen Falcon.
Men selv de automatiske jacquard-vevestoler var jo beregnet på
håndarbeide f. eks. til gjennemføring av skyttelen o. s. v. Allerede
i 1733 hadde engelskmannen John Kay opfunnet den såkalte
hurtigskyttel som løp på hjul henover underfagets renningstråder og
som blev slått over av en mekanisk innretning, en „driver”. I
hovedtrekkene er denne anordning beholdt den dag i dag. Skyttelen
må ved høie hastigheter ha fast underlag å løpe på, et brett som
undertaget ligger mot. I hver ende av skyttelens bane er de såkalte
„skyttelkasser” som skyttelen løper inn i når den har gjennemløpet veven.
Robert Kay, sønn av John, opfant i 1760 en mekanisme med flere
skyttelkasser, hver med sin skyttel og i flere høider over hverandre,
slik at akkurat den rette skyttel, med sin bestemte trådfarve, blev
anbragt i „skuddhøide”. Senere er det naturligvis kommet mange
andre konstruksjoner til løsning av den samme opgave.
Med hurtigskyttelen kunde veven gis en meget større bredde
enn før, og det voldsomt økende garnforbruk som dette førte med sig,
var det som mer enn noe annet satte fart i utviklingen av
spinne-maskinene, og snart seiret disse i konkurransen og kunde levere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
