Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Klær og sko - Spinning og vevning - Historikk - Vevning - Strikning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
166
De store opfinnelser.
langt mer garn enn vevemaskinene kunde opta. For at ikke
overskuddet av det produserte garn skulde utføres til utlandet
og der skape en konkurrerende veveindustri, kastet presten
Cart-wright sig over problemet å skape en maskin som kunde hamle op
med spinnemaskinene, og han klarte det, selv om hans maskin
naturligvis var meget ufullkommen. Hovedidéen han brukte var å erstatte
veverens hånd- og benbevegelse med maskindrevne kamskiver. I
tidens løp er det naturligvis opstått utallige andre måter å gjøre det
på, men hovedsaken var at vevestolene nu kunde drives helt
maskinelt, og sammen med spinnemaskinene dannet de nu grunnlaget for
utviklingen av nutidens mektige tekstilindustri.
En kjedelig ulempe ved maskinvevene var i begynnelsen at
trådene sprang rett som det var, på grunn av den voldsomme og
hurtige vevning. For å hindre det innførte man klistring av
rennings-trådene, hvorved de blev meget sterkere. En maskinvev har de
samme hovedtrekk som hàndveven, det er bare det at alle bevegelser
fremkommer automatisk. Svingbommen henger ikke lenger, den
svinger om en akse som er anbragt nedenfor veven, og drives av en
veivmekanisme. Slaget som driver skytlene, frembringes av
remmer som strammes av slagarmer, garnbom og tøibom dreies frem en
liten smule for hvert skytlslag, så arbeidet kan fortsettes uavbrutt
så lenge der er garn på skyttelspolene o. s. v.
Strikning.
Det er en form for vevning som adskiller sig vesentlig fra den hvis
utvikling vi nettop har gjennemgått. Det er alle de metoder som
frembringer tøier av tråd, ikke ved å flette dem, men knytte dem på
en systematisk måte, det er de metoder som kalles knytning,
strikning, hekling o. s. v., og som i nyere tid har utviklet sig til tyli- og
trikotasjefabrikasjon.
Hadde man tråd, lå det nokså nær å prøve på å knytte den på
forskjellig vis, f. eks. til fiskegarn, en
kunst som har vært kjent i
uminnelige tider. Det. eneste redskap
man bruker ved håndknytning av
fiskegarn, er en pinn som maskene
knyttes om og en jilerndl, en slags
Fig. 126. Prinsippet for den
enklest mulige strikning.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
